Blogg-innlegg 27. mai

Forrige ukes innlegg om D-vitamin finnes ved Blogg-innlegg 20. mai
eller i Blogg-arkivet: Blogg-arkiv

Kan vi vaksinere oss selv mot kreft?


som en halv flaske tran! - forutsatt omkring middagshøyden og minimal påkledning.

Dette er et naturlig oppfølgingsspørsmål til forrige ukes presentasjonen av den første store studien på sammenhengen mellom D-vitamininnholdet i blodet og kreftsykdom Blogg-innlegg 20. mai. Studien, som ble gjennomført i USA og Canada, publisert i 2007 av Greighton University en rekke etterfølgende studier gir kvalifiserte svar på innleggets spørsmål: Om 3 av 4 krefttilfeller i Norge kan forebygges.
Jeg tok også med en link til oppdatert informasjon fra Creighton Univerity, http://www.creighton.edu/publicrelations/newscenter/news/2016/april2016/april62016/heaneyvitamindstudynr040616/, de som publiserte den refererte studien i 2007.

At vi stiller disse spørsmålene - «Er kreft en mangelsykdom?», «Kan tre av fire krefttilfeller forebygges» og «Kan vi vaksinere oss selv mot kreft» - ikke bare fastslår at slik er det, skyldes at de riktige svarene heller bør gis av Folkehelseinstituttet enn av TheMa Forlag. Uansett hva vi skriver om dette vil det neppe ha den ønskede effekt – AT 3 AV 4 KREFTTILFELLER I NORGE OM FÅ ÅR FAKTISK BLIR FOREBYGGET. Det er det bare Folkehelseinstituttet som kan oppnå.
Her vil jeg likevel gi den veiledningen som behøves for å «vaksinere» seg og sine. Min konklusjon angående "vaksine" er også basert på Johan Moan bekreftelse på at alle studier av høy kvalitet) gir samme svar, og at D-vitamin vaksinering dermed vil redusere kreftrisikoen så mye at effekten kan sammenlignes med den vaksinen for «svineinfluensa» som Folkehelseinstituttet anbefalte for hele befolkningen. Den vaksinen kostet oss noen hundre millioner, mens en D-vitamin vaksinering mot kreft, distribuert til befolkningen i vinterhalvåret, vil spare NAV- og helse-budsjettet for adskillige milliarder.
*) *Ifølge Moan finnes det også mindre studier av liten eller ingen vitenskapelig verdi, som av enkelte aktører, inklusive myndighetene i mange vestlige land, har medført at det bl.a. i Norge er lagt lokk på det som her er betegnet «en godt bevart medisinsk hemmelighet».

Er min formodning om kreft som et knippe mangelsykdommer riktig, handler det primært om å tilføre mangelen – noe som kan skje ved kombinasjoner gjennom året av dråper eller kapsler med D3-vitamin og av moderat soling. D3 fordi den har mye lengre "halveringstid" enn andre D-vitaminer: ca. en mnd. frem til halvering av innholdet i blodet, og D3 finnes i mange former på apotek og i helsekostbutikker. Kjøp største tillatte dose, nylig doblet til 20 mcg = 800 IU (internasjonale enheter) da mest effektive dosering først starter omkring 100 mcg = 4 000 IU. (Disse betegnelsene + den som benyttes for innholdet av D3 i blodet forklares via lenken nederst.)
Lesere av forrige innlegg har kanskje fått med seg at den første store studien viste 77 % forebygging allerede ved 1100 IU. Dette var en undersøkelse av brystkreft, og studier på andre kreftformer viser at det kreves større dosering for flere av de andre utbredte kreftformene.
Selv om slik selvvaksinering er noe mer krevende enn hvordan vi gjennom kostholdet i dag vaksineres automatisk mot en annen dødelig sykdom, skjørbuk, er selvvaksinering av deler av befolkningen et aller første steg mot effektiv bekjempelse av kreft. Hvis dette, i ventetiden på et offentlig initiert «vaksinasjonsprogram», oppnår såpass oppmerksomhet at den fører til en signifikant (betydelig) utbredelse, kan Norge bli et foregangsland i forhold til global kreftbekjempelse.

Det er tre hovedveier til beskyttelse: 1. Tilstrekkelig soleksponering av naken hud. Det kan gi tilskudd på opptil 25 000 IU daglig. I og med at D3 har inntil en mnd. halveringstid kan vi etter en god sommer ha beskyttelse et stykke utover høsten. En uke i syden på hver side av julefeiringen kan vise seg (v/blodprøve) å være tilstrekkelig også i vinterhalvåret. Derfor mitt seriøse forslag om at ubemidlede i risikogrupper bør få et par uker dit hvor solen alltid skinner på blå resept. Det vil helsebudsjettet tjene mye på.
2. Inntak av D3-vitamin i dråper eller kapsler, i dosering basert på erfaringene fra de kvalifiserte studiene.*)
3. Måle innholdet av D3 i blodet først og perfeksjonere mengden av tilskudd på basis av oppfølgende målinger i samarbeid med fastlegen.

Den sistnevnte er den beste, men det er greit å vite at langt fra alle fastleger vet nok om dette, spesielt angående de siste økningene i anbefalt dosering. At de fleste norske publiseringer om dette begrunner økningen med god effekt mot benskjørhet – og dermed forlenger den godt skjulte medisinske hemmeligheten om den viktigste funksjonen av å kompensere for D-vitamin mangel – er en sak for seg. I verste fall kan en også bli advart av enkelte leger mot å ta store nok doser til at det har effekt mot kreftutvikling. Men da slik dosering nå anbefales som forebygging av benskjørhet, er jeg ikke redd for å referere Johan Moans reaksjon da jeg i 2012 spurte ham om dette «dilemmaet»:
Moans reaksjon har bakgrunn i det paradoks at etter oppdagelsen av D-vitaminets forebyggende, og heller ikke ubetydelige helbredende effekt mot kreft, innførte de amerikanske og europeiske helsemyndigheter en såkalt øvre faregrense for inntak av D-vitamin. Den ble lagt langt under det tilskudd som gir beskyttelse mot kreft. Da jeg nevnte dette for Moan, hørte jeg nærmest et fnys i andre enden av telefonen, og deretter en tirade av frustrasjoner som kan sammenfattes i det faktum at studier som inkluderer utearbeidende yrkesgruppene viste at disse kunne ha mer enn femti ganger denne nye faregrensen i blodet - samtidig som det i disse yrkesgrupper er lavest forekomst av kreft – inkludert hudkreft.
Altså:
• Betydelig mer D3 enn øvre anbefalt dose forebygger kreft.
• Riktig soling, avhengig av pigmenter og tilvenning, fo ebygger hudkreft, mens overdreven soling er årsak til hudkreft.

Når det gjelder dosering og anbefalinger har et annet norsk, idealistisk nettsted en, etter mitt syn, nøytral og oppdatert fremstilling ang. den siste utviklingen: http://www.frisksomenfisk.com/blogg/2015/03/25/d-vitamin-hvor-mye-er-trygt-hvordan-korrigere-mangel.