<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" version="2.0" xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/"><channel><title><![CDATA[TheMa Forlag]]></title><description><![CDATA[Har kreftens gåte en løsning, Bind I og II<br>
<i>Kommer: Brukere og pårørendes erfaringer med antidepressiva</i>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/</link><generator>Ghost 0.6</generator><lastBuildDate>Sun, 17 Aug 2025 21:14:19 GMT</lastBuildDate><atom:link href="http://www.themaforlag.no/rss/" rel="self" type="application/rss+xml"/><ttl>60</ttl><item><title><![CDATA[En reise til Venezia, og videre...]]></title><description><![CDATA[<h3 id="medisinmestringi">MEDISINMESTRING I</h3>

<p><strong>- en reise til Traviso, Venezia og videre …</strong>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2017/02/venezia-til-Finn.jpg" alt="" title="">  </p>

<p><strong>Fra et mulig forord</strong> <br>
«Reisen begynner egentlig i Hobbit-land sammen med The Freedomfighters (der det snakkes <em>éngelsk</em>, i betydningen <em>engel-sk</em>). Fordi den lange utdanningen i faget <em>medisinmestring</em>*) begynte halvannet år senere, våren 2012, i den før-venezianske oldtidsbyen Traviso, en by</p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/en-reise-til-venezia-og-videre/</link><guid isPermaLink="false">1674c26c-d166-49ca-a905-edbb2b2667c0</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Mon, 15 May 2017 09:04:16 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<h3 id="medisinmestringi">MEDISINMESTRING I</h3>

<p><strong>- en reise til Traviso, Venezia og videre …</strong>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2017/02/venezia-til-Finn.jpg" alt="" title="">  </p>

<p><strong>Fra et mulig forord</strong> <br>
«Reisen begynner egentlig i Hobbit-land sammen med The Freedomfighters (der det snakkes <em>éngelsk</em>, i betydningen <em>engel-sk</em>). Fordi den lange utdanningen i faget <em>medisinmestring</em>*) begynte halvannet år senere, våren 2012, i den før-venezianske oldtidsbyen Traviso, en by på fastlandet med før-Veneziansk opprinnelse – med aner helt tilbake til tider ingen mennesker i dag vet noe om.</p>

<p><em>*) Medisinmestring</em> er ennå ikke et fag det undervises i på videregående skole, men er uansett en ferdighet gjennomsnittsmennesket i det tredje årtusen etter Kristus vil være avhengig av å tilegne seg for å forhindre at moderne medisin påfører oss mer helseplager og helseskader enn våre ytre og indre forutsetninger normalt skulle tilsi.
Dette faktum ble jeg for alvor vekket til i mitt aller første møte med en smerteklinikk på norsk sykehus. Etter to store gastrokirurgiske inngrep ble jeg offer for den postoperative lidelsen nevropatiske smerter – en indre form for det folk flest kjenner som fantomsmerter. <br>
Til forskjell fra andre smertelidelser, har ingen smertelindrende legemidler noen positiv effekt på nevropatiske smerter. Tvert imot vil de kunne forsterke smerteopplevelsen. Det skjer når nerveimpulser generelt svekkes og de «falske» smertene trer tydeligere frem i relieff til nummenheten i det samme området. <br>
Hjelpen jeg fikk var en anbefaling om å ta større doser av det preparatet jeg i samarbeid med min fastlege hadde funnet frem til hadde en positiv effekt. Det var legemiddelets nerveberoligende effekt som så langt hadde gitt megnoen timer lindring i den tiden på døgnet jeg behøvde det mest. Heretter skulle jeg altså ta «medisinen» 2 – 3 ganger daglig for å oppnå effekt gjennom hele døgnet. <br>
Som over middels helse- og medisin-interessert visste jeg godt at dette ville føre til økt toleranse (behov) og til den velkjente spiralen mot uakseptable mengder i forhold til kroppens tålegrense. Da jeg tok opp dette var svaret:  </p>

<p><em>"Da går vi bare over på et annet preparat til du eventuelt kan komme tilbake på det du nå bruker etter noen måneden."</em>  </p>

<p><em>"Det eneste vi så langt vet har effekt"</em>, tenkte jeg, og fulgte for første gang mitt eget hode, ikke legens. <br>
Med det jeg vet i dag, seks år senere, priser jeg meg lykkelig for denne avgjørelsen, og jeg tillegger den en av hovedårsakene til at jeg fremdeles lever, og har et godt liv - <em>på grunn av min egenopplæring</em>, så langt over seks år - i det nye medisinfaget: <br>
<em>Medisinmestring.</em> </p>

<p>Vi vet at allerede på 300-tallet e.kr. hadde kristendommen slått slik rot i Tarvisium, Travisos første kjente navn, at den hadde fått egen biskop. At Traviso opprinnelig var bebodd av folkeslaget Venetarene bekrefter den flere tusenårige kulturelle bakgrunnen for den eventyrlige bystaten ute i Adriaterhavets langgrunne skjærgård - beskyttet av bølgebryteren av slam fra slettelannet innenfor, og som flere mindre elver hadde ført med seg gjennom årtusenene før menneskenes nybrottsvirksomhet. Fra noen lave øyer som ennå ikke var blitt havbunn ble nesten en tiendedel av det som i Middelalderen fikk navnet Venezia-lagunen gjennom de mest løfterike århundrene for dette området til bebygget land. <br>
Venezia fikk formell bystatus 25. mars 421. <br>
Sitat slutt.</p>

<hr>

<p>Istedenfor å reise videre i geografien sammen med Thea Marie - den ene hovedpersonen i manuset - måtte jeg vinke farvel, snu meg og ta fatt på det forlagsarbeidet vi måneden før såvidt hadde rukket å begynne et samarbeide om, hun med venstre og jeg med høyre hånd.</p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2017/02/grand-canaria-og-gittes-bursdag-103.jpg" alt="">
<em>Fra vår siste reise sammen - i hvert fall i geografien</em></p>

<p>Natten, to-år etter at hun dro, etter en smertefull uke sammen med hele familien hennes/vår  der vi siste gang var sammen med henne, ble jeg brått alvorlig syk. Det var som et usynlig egg gradvis lukket meg inne, utenfor virkeligheten. Etter ti dager uten mat, uten diagnose eller effektiv legehjelp hadde “skallet” lukket seg rndt meg. <br>
Den attende dagen sprakk det:</p>

<p><strong>HVA KOMMER UT <br>
(av egget)?</strong></p>

<p>Det gammel-hebraiske JHVE, hun*) <br>
som i norsk oversettelse betegnes <br>
"Jeg Er Den Jeg Er" <br>
- som greske vise menn <br>
i oldtiden kjente som "det <br>
som gjør det mulig <br>
å se" …</p>

<p>... I diktet - redusert <br>
eller opphøyet til <br>
<em>Det Som Er</em>, til <br>
det som ga meg <br>
en ny sjanse. </p>

<p>Skallet åpnet seg enda en gang, satt <br>
meg ut i livet igjen <br>
i et høydedrag ovenfor <em>Helbredelsestranden</em> <br>
- Playa del Cura, på <br>
Gran Canaria..</p>

<p>Natten til den attende dagen sprakk <br>
skallet og jeg så hvorfor <br>
jeg kunne se. Det <br>
var bare å vente på demringen. <br>
Stå opp og begynne <br>
å skrive.</p>

<p>*) Hunkjønnsord på hebraisk</p>

<p>Etter den attende natten visste jeg både hva det skulle stå i neste Facebook-innlegg, i Bloggen, i diktet, og at jeg skulle gjenoppta arbeidet med den boken som på en måte ble delt i to 2. februar 2015. <br>
Det var den morgenen vår sønn ringte meg i mitt helsemotiverte vintereksil i Agaete, en liten hvit landsby på nordveskyste av Gran Canaria, og fortalte at søsteren hans, Thea Marie, var død. <br>
Alt som vites her om hennes og hennes “medsøstres” - de unge, ubefestedes - manglende mestring av bevissthetsforvandlende medisiner står å lese om på hennes forlags nettsted: <a href="http://www.themaforlag.no/forste-kapittel">Første kapittel</a>.</p>

<p>Idag , på den tjuetredje dagen, har jeg om igjen overvunnet min medfødte generthet og i bloggen for andre gang trådt delvis frem fra skyggen som <em>den jeg er.</em></p>

<hr>

<p><strong>Del  2* av "MEDISINMESTRING - en reise til Venezia, og videre ...*</strong></p>

<h2 id="oldtidsbyentarvisiumtraviso">Oldtidsbyen <em>Tarvisium</em> (Traviso)</h2>

<h5 id="inngangsportentilfortellingenomvulkanensretsomikkevilgroogtilyriketvenezia">Inngangsporten til fortellingen om <em>Vulkanen</em> (såret som ikke vil gro) og til øyriket Venezia</h5>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2017/03/venezia-til-Finn.jpg" alt="">
<em>I og med at Stein Mehren ikke har skrevet noe dikt om de stakende og padlende, og fordi innfallsporten til Venezia, gamlebyen i Traviso,  ble forsert på sykkel, så ...</em> </p>

<p><strong>... Salige er de syklende. I sjøer av duft
gjennom marker som svimer i kornsus og sol. <br>
I nedoverbakkenes frinav, med håret i vinden <br>
Overalt, selv inne i skogen, hører de <br>
den store sangflaten havet suse i løvtaket over dem.</strong> <br>
<strong><em>Stein Mehren
            22. april 2012</em></strong></p>

<p>Å sykle rundt i gamlebyen i Traviso, eller opprinnelig Tarvisium, ved siden av E. som spaserer - det er ikke hverdagskost.
Det er en førstegangserfaring, og fordi jeg var så heldig at den falt på en søndag, kan jeg sykle etter klangen av <em>dumoen</em> (domkirken) og slippe å utfordre den prestisjen jeg har opparbeidet på bakgrunn av en stedsans som fremstår nesten som overnaturlig for E. Dette skyldes hennes egen helt naturlige, medfødte og kanskje nedarvede, mangel på orientering av seg selv i forhold til kart, øst og vest, solens gang over himmelen og andre selvfølgeligheter - for oss som ikke engang kan huske noen gang å ha manglet disse evnene. <br>
E. ser det som like naturlig ikke å ha stedsans, og hun vurderer meg, metafysikeren i familien, som <em>overnaturlig</em> også i det som oftest å være helt innforstått med hvor jeg er – også i den fysiske og helt naturlige eller urbane verden. Jeg må innrømme at det selv etter et snart uendelig langt samliv styrker selvfølelsen å la henne forbli i sin tro. Ja, jeg må også innrømme at jeg til og med kan finne på å styrke denne troen ved å trøste henne når hun har gått seg vill, med at det bare skyldes at hun verken har vært speider eller orienteringsløper, og heller ikke er blant dem som vurderer det å vite hvor en befinner seg som minst like viktig som å befinne seg der. En gang tilføyde jeg ”og som muligens kan skyldes at du er kvinne”, med referanse til det jeg hadde lest om gener vi har arvet fra steinalderforfedrene våre, og hvor genforskerne støtter seg på arkeologenes overbevisning om at mennene dro av gårde på jakt og i krig med naboene sine og på den måten opparbeidet spesielle evner til å finne veien hjem igjen – mens kvinnene var hjemme og passet barn, lagde mat og feide hulen. <br>
Den forklaringen kommer jeg aldri til å benytte mer, og jeg har sansen for E.s iltre utbrudd om hvordan i all verden arkeologene kunne vite det. Kunne de kanskje fremdeles kjenne lukten av om det var hann- eller hunnmennesker som hadde beveget seg langs de for lengst igjengrodde stiene de satt og gravde i. Resten av akkurat den storbyferien, hvor dette ble drøftet, var det ikke lenger noen fordel med god stedsans. Den var faretruende nær å ha blitt snudd til en maskulin funksjonshemming. Heldigvis er dette for lengst også arkeologi. Det vil si: potensiell arkeologi, for det er ingen av oss som graver i den. Og på denne byferien er vi trygt tilbake i rollespillet vårt – jeg foran og E. to meter bak, stadig masende om at jeg sykler altfor fort. Jeg kan, som vanlig, ikke la være å gi uttrykk for min rasjonalitet ved å svare. </p>

<ul>
<li><em>Du går akkurat like fort som jeg sykler. At du går to meter bak og ikke ved siden av, slik du pleide den gang jeg ikke behøvde sykkel, velger du selv.</em></li>
</ul>

<p>Som vanlig lot hun som hun ikke hørte hva jeg sa, og som vanlig tok det et par hundre meter før en av oss fant på noe helt annet å snakke om. …</p>

<hr>

<p><em>Så forflytter jeg oss til etter besøket i domkirken, hvor jeg mimrer litt om hvorfor i all verden jeg har bestilt et hotell i Traviso som låner ut sykler til gjestene</em>:  </p>

<p>De første fremmede omgivelser for den tilstanden som nærmest bokstavelig talt hadde skreket etter en medisin et år tidligere enn <em>nå</em> (her og nå i fortellingen er påsken 2012), mens reisen etter det første smerteanfallet på ettervinteren i 2011, den jeg hadde mast meg til for å få avgjort om det var den vannrette snoen i Norge som ga litt ekstra reumatiske utslag eller om smertene varslet en ny omgang med kreft - den reisen gikk mye lenger vest. Den endte ved en strand syd for Malaga, kulturbyen som dengang var «lokkematen», men som utviklingen av mine smerter etter reisen forhindret at vi fikk så mye som en halv dags ekskursjon til. <br>
At jeg brukte kulturbyer som lokkemat hvis jeg ville ha selskap av E. på mine reiser til en strand, havet og solvarmen, når bjerkeløvet gulnet og begynte å falle av trærne, hadde nok vært litt ufint hvis det bare hadde skyldtes mine arvede anlegg for reumatisme. Men det var også <em>noe</em> - som jeg ikke visste hva var i de mer enn 20 årene reisene ikke bare fjernet reumatismen - som gang på gang også retarderte kreftsvulsten i tykktarmen som, spesielt om vintrene ga kaotiske utslag i nedre del av fordøyelsen min.*) Inntil jeg kom meg noen dager et sted som lå nærmere solens helbredende kraft og fordøyelsen for en tid normaliserte seg igjen. <br>
Dette trodde selvfølgelig ikke min naturvitenskapelig skolerte E noe på, hun som til overmål har arbeidet på sykehus hele sitt yrkesliv og er helt fremmed for at det er andre enn gastrospesialister som kan avgi en slik diagnose, ikke pasienter selv. Den sikreste metoden var derfor å nevne en eller annen by det var skrevet guidebøker om, og hvis det samtidig pågikk en utstilling av en av de S T O R E der, da spisset hun alltid ører og fant frem årstimeplanen sin. Var det en slik by ikke altfor langt fra en strand, en det ikke engang behøvde å være noe navn på, bare det var sol, salt hav og åpne horisonter der, da kunne hun forlate det langt tryggere, velkjente hjem kjære hjem opptil en uke av gangen uten at jeg behøvde å overtale – bare «tale», snakke litt høyere enn vanlig om muligheten, kanskje plusse på litt om noen billige billetter eller nedsatte charterturer i nærheten. Deretter handlet det bare om å legge frem en god plan for fordeling av kultur og rekreasjon neste gang jeg luftet tanken høyt. </p>

<p>På den reisen, hvor jeg ennå ikke hadde oppdaget syklingens velsignelser, var det dobbelt flaks at jeg hadde funnet et hotell like ved havet, fordi jeg etter reisen fikk så store smerter av å gå at jeg til nød klarte å gå de få skrittene ned til sanden og saltvannet ved horisontenes fred og lindring – nå når det ikke var en eneste turist der. Bare en fattig marokkansk emigrant som så sitt snitt til å stjele sekken med all underholdnigen min, bok, musikk + en genser til etter solnedgang-cavaen, mens jeg noen sekunder lukket øynene og så ut som jeg sov. Dette kunne han virkelig, og da jeg trodde jeg førte den døsige armen ned i sekken etter boka, og bare støtte på luft, var han allerede ute av syne. <br>
E.s sekk med cavaen hadde hun heldigvis fremdeles på ryggen så vårt ferie-rituale, cava til solens pris, ble heldigvis ikke forstyrret. Tilbake på hotellet gjorde jeg min første oppdagelse angående det legene lett nedsettende betegner som «selvmedisinering»: Da jeg begynte å få såpass vondt igjen – merk: «vondt igjen» - at jeg foreslo å spise på tapas-baren vi så tvers over gaten for balkongen vår istedenfor å se etter en mer innbydende restaurant, oppdaget jeg at jeg hadde hatt dagens minst smertefulle timer mens formiddagens innvortes og utvortes smertestillende (piller eller paracet- og lidokain salve) bare hadde gjort vondt verre. De skapte bare et mer intenst fokus mot der det smertet. Av det leste jeg meg til via adskillige nettsteder at dette med stor sannsynlighet handlet om nevropatiske smerter, «fantomsmerter» på folkemunne – vanlig etter amputasjoner men en sjelden smertelidelse innvendig, og som ingen former for smertelindrende medisiner pleier å ha noen positiv effekt på, snarere tvert imot. Bedøvelse av nervene der smertesignalene utløper fra setter de psykiske feiltolkningene (av hjernen) av signalene ved berøring (ytre smerter) eller bl.a. bevegelser rundt avkuttede og/eller feilskjøtede nerveender (indre, etter operasjoner) i relieff til den korrekte tolkningen av de bedøvede friske nervene i området. <br>
Men det jeg nå i tillegg hadde oppdaget, etter at både marokkaneren og den gyldne solskiven var forsvunnet, uten en lyd, var at cava, den spanske sprudlende hvitvinen med gullpapir rundt den forseglede korken, faktisk gjorde litt av det jeg hadde regnet med at medbrakte piller og kremer med paracetamol og ibuprofen skulle ha utrettet, da jeg, som den medisinvegrer jeg var – den gang - ikke hadde villet forsøke noe slikt før jeg fikk konstatert om smertene var utslag av den klimaoverfølsomhet som da eventuelt ville gitt merkbar bedring allerede første ettermiddagen ved havet i den tempererte klimasonen. <br>
At dette sannsynligvis var nevropatiske smerter var en litt «bob-bob» oppdagelse. På «bob»-siden: Ikke noen bedre lindring foreløpig enn cava eller tilsvarende, som jeg også hadde 30 års vegring mot å nyte for mye av bak meg + dårlige fremtidsutsikter, ofte kroniske og livsvarige smerter. Men på den andre «bob»-siden: <br>
Ingen ny runde med kreft ! </p>

<hr>

<p>*)Nevnt her for nye lesere og andre som ikke er kjent med den massive forskningen som etter den første store amerikansk-canadiske studien i 2007 som openbarte sol og D-vitaminers enorme forebyggende og delvis også helbredende effekt på alle kreftsykdommer som senere er underlagt tilsvarende studier. <br>
Finn flere blogg-innlegg om Sol- og D-vitaminets potensiale i blogg-arkivet: <br>
<strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-13">Blogg-innlegg 20. mai</a></strong> Kan 3 av 4 krefttilfeller i Norge forebygges? <br>
<strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-14">Blogg-innlegg 27. mai</a></strong> Kan vi vaksineres mot kreft?    </p>

<hr>

<p>Tredje klipp fra <em>MEDISINMESTRING</em> - En reise til Venezia, og videre ...</p>

<h5 id="hvorforavhengighetervrtfelleskulturellesrtrekk">Hvorfor <em>avhengighet</em> er vårt felleskulturelle særtrekk</h5>

<p><strong><em>og koffein er noe langt mer enn *bare</em> et bagatellmessig nytelsesmiddel*</strong></p>

<p>... <em>Neste skriveøkt finner sted på den mest minneverdige kafeen jeg hittil har besøkt. At det ikke endte med at jeg bare gikk rett forbi uten å legge merke til den helt spesielle beliggenheten, noe jeg også gjorde, først, men hvor jeg nå får oppleve atmosfæren og omgivelsene her, skyldes noe så prosaisk som et tog – som står stille.</em></p>

<hr>

<p>"<em>Joda, det kunne jeg vært, kjære E. Helt klar for Venezia ...</em>"</p>

<p>Vi var nesten tilbake ved hotellet igjen, hvor hun etter raskt å ha saumfart den type horisont som er synlig ute i gatemylderet, kom til at å plassere meg på en liten ute-café ved kanalen utenfor bymurene var den desidert beste løsningen på den utfordringen vi møtte i starten på neste etappe på reisen vår. <br>
Kafeen var foreløpig tom, bortsett fra en ung jente som denne søvnige søndags-formiddagen var i ferd med å rulle opp metallgardinene utenfor inngangsdøren og vinduene. </p>

<p>"... hvis det bare ikke hadde vært for denne idiotiske togstreiken, og akkurat i dag(!!),  så hadde jeg vært klar for Venezia som bare det. Jeg hadde faktisk nesten vært der allerede – i hvert fall ute ved kysten, sett havet igjen."</p>

<p>E. overhørte meg suverent. Omtrent som om hun la et pledd over mine lite bevegelige ben - som om det ville gjort saken bedre, det var ikke den friske vårluften, "trekk" som de gamle i gamle dager ville kalt det, som plaget meg - ba hun meg, for mitt eget velbefinnendes skyld,  slappe av på dette idylliske stedet istedenfor å være så opptatt av hvor jeg <strong><em>ikke</em></strong> befant meg. </p>

<p>"En cappuccino, kanskje – når damen er klar til å starte opp kaffemaskinen sin?"</p>

<p>Hun visste akkurat hva som skulle til for å snu det igjen. Min overdrevne irritasjon, noen ganger grensende til opphisselse, når enten de reelle utfordringene blir i største laget for meg, eller når det nærmer seg tiden for en ny pille, som jeg hadde lært meg å strekke så langt som mulig, slik at det ikke bare var det voksende frsaværet av nerveberoligende effekt, men hvor også økningen i det fysiske smertenivået blandet seg med regelrette abstinenser, slike jeg tidligere trodde bare rusmisbrukere fikk når de var blakke eller forsyningene av rusmiddelet de var blitt henfallende til sviktet av andre årsaker. <br>
Denne tilstanden av begynnende abstinens hadde jeg nærmest intuitivt funnet ut hvor viktig det er å utholde, en time eller to mellom pillenes virkning, for ikke hele tiden måtte øke doseringen. Det være seg Sobril/Valium eller andre, mindre kjente vanedannende preparater - som jeg unnlater å nevne navnet på for ikke å gå legemiddelprodusentenes ærend. Jeg overlater til ansvarlige leger å vurdere når helsetilstanden tilsier at slike navn bør nevnes, helst også sammen med oppskriften/hovednøkkelen til mestring av medisiner som har en utpreget tendens til etter forbausende kort tid å mestre brukeren isteden. Dessverre er jo tildeling av ansvarlige fastleger tombola og lotto, så derfor fikk jeg her blant hyggelige ender og inspirerende cappuccino øynene opp for betydningen av å gjøre pasientene selv ansvarlige – for sin egen helse. <br>
De som ikke har en ansvarlig lege, men en uansvarlig en, som slurver angående sin avgjørende rolle for å hindre toleranse, tilvenning på en måte som betyr at en må øke dosen for å opprettholde effekten – de som ikke trakk noe vinnerlodd må settes i stand til å klare seg likevel. Klare seg selv, og basert på sine egne erfaringer med medisinens effekt og alt hva det innebærer av variabler, å kunne overprøve reseptens «en til to, to til tre ganger om dagen» for som individ, med helt individuelle symptomer og behov for mengde medisin, ikke utsette seg for overdosering. Hva som er overdosering avgjøres nettopp av om doseringen resulterer i toleranse, ikke bare den som handler om en første tilvenning opp mot et stabilt nivå, men det som er spesielt ved det medisinske toleranse-begrepet: at økningen gjerne fortsetter til over kroppens tålegrense for rensing av den gift som selv den minst giftige medisin blir for kroppen bare dosen blir stor nok <br>
De som ikke har en ansvarlig lege, men en uansvarlig en, som slurver angående sin avgjørende rolle for å hindre toleranse, tilvenning på en måte som betyr at en må øke dosen for å opprettholde effekten – de som ikke trakk noe vinnerlodd må settes i stand til å klare seg likevel. Klare seg selv, og basert på sine egne erfaringer med medisinens effekt og alt hva det innebærer av variabler, å kunne overprøve reseptens «en til to, to til tre ganger om dagen» for som individ, med helt individuelle symptomer og behov for mengde medisin, ikke utsette seg for overdosering. Hva som er overdosering avgjøres nettopp av om doseringen resulterer i toleranse, ikke bare den som handler om en første tilvenning opp mot et stabilt nivå, men det som er spesielt ved det medisinske toleranse-begrepet: at økningen gjerne fortsetter til over kroppens tålegrense for rensing av den gift som selv den minst giftige medisin blir for kroppen bare dosen blir stor nok </p>

<p>De som ikke har en ansvarlig lege, men en uansvarlig en, som slurver angående sin avgjørende rolle for å hindre <em>toleranse</em>, tilvenning på en måte som betyr at en må øke dosen for å opprettholde effekten – de som ikke trakk noe vinnerlodd må settes i stand til å klare seg likevel. Klare seg selv, og basert på sine egne erfaringer med medisinens effekt og alt hva det innebærer av variabler, kunne overprøve reseptens «en til to, to til tre ganger om dagen» for som individ, med helt individuelle symptomer og behov for mengde medisin, ikke utsette seg for overdosering. Hva som er overdosering avgjøres nettopp av om doseringen resulterer i toleranse, ikke bare den som handler om en første tilvenning opp mot et stabilt nivå, men den som er spesiell ved det medisinske toleranse-begrepet: at økningen gjerne fortsetter til over kroppens tålegrense for rensing av den gift som selv den minst giftige medisin blir for kroppen bare dosen blir stor nok <br>
Dette Handler generelt og <em>ikke bare unntaksvis</em> om liv eller død for pasienter med alvorlige kroniske smertelidelser og hvor fravær av lindring resulterer i et så høyt antall selvdrap at det var et sjokk for meg som tilhører risikogruppen å lese den. I og med at forutsetningene bak en slik statistikk er vanskelig å definere er den heller ikke noe jeg vil sitere på annen måte enn at «mørketallene» for vår risikogruppe er av de mørkeste. <br>
Det var dessverre i en slik fase, i det plagsomme mellomrommet mellom to piller, jeg var kommet da vi steg ned mot «undergrunnen», der tog gjerne kommer og går, og hvor planen var å ta de neste milligrammene når jeg satt trygt opplent mot hjørnet i en forhåpentligvis ledig to- eller tre-seter - at lynet slo ned i nervesystemet mitt. <br>
I samme øyeblikk som det gikk opp for meg at de sirka to hundre meterne til fots, fra hotellresepsjonen til «togresepsjonen», eller tog-for-hallen, var forgjeves viste min plageånd, eller <em>plagefantomet</em> (etter det folkelige navnet på nevropatiske smertlidelser: «fantomsmerter») sitt sanne psykosomatiske jeg: Bare tanken på å måtte fortsette å gå, inn i det uvisse, <em>doblet</em> – for å ta et slags tall på noe som egentlig ikke kan telles – opplevelsen av smertenivået seg. </p>

<p>Det går heldigvis sjelden så ille som nervesystemet synes å tro. Stedet E. hadde funnet for å vente på neste transportmulighet - en buss kanskje – var virkelig et sted å kunne vente litt uten hele tiden å sitte med følelsen av å vente på noe annet. Sammen med utsiktene til den lille, distinkte cappucino-rusen, hadde øynene i nakken, de som bare kan se bakover og gjerne med et kritisk blikk, kommet seg frem på forsiden igjen. Jeg kan både se langt fremover, mot Venezia, uten å irritere meg over at vi rekker den lunsjen jeg hadde forestilt meg, lent opp mot solveggen til en liten uterestaurant beliggende ved Canal Grande, der dens utløp møter det enorme Venezia-torvet. Og jeg har slått meg til ro med å se kort fremover, så vidt forbi nesetippen og ned i Den Bærbare - ikke <em>skrivemaskin</em> fra 1900-tallet, slik Hipsterne bruker når de sitter på kafé med sin <em>latte</em> (kaffe-) og later som de skriver på sin neste roman, eller en snerten <em>tablet</em> eller iPad, slike forretningsfolk foretrekker å lese børskursene fra, men en traust transportabel PC med forfatter-tastatur og lokk - eller jeg en gang i blant snur hodet mot endene som nyter livet i det som antakelig er reminisensen av en vollgrav. Opprinnelig et skille mellom oldtidsbyen Tarvisium og det øde, vasstrukne landskapet som med århundrene ble byen som este utover i det møysommelig drenerte slettelandet og etter Romerrikets oppløsning var blitt til den dengang så hypermoderne middelalderbyen Treviso. </p>

<p>At jeg virkelig ble snudd, delvis av noe så prosaisk som en kopp cappuccino, skyldes at det i lengre tid ikke har vært hverdagskost å kvikke meg opp på koffein. At det er blitt slik, er resultatet av mitt aller første forsøk på å mestre inntak av medisiner, den gang i en såpass jomfruelig fase av det å bli en <em>medisinforbruker</em> at jeg utsatte det – medisinforbruket - litt til ved å si nei takk til det jeg allerede den gang visste var et sterkt vanedannende legemiddel, for isteden først forsøke å slutte med en annen gift, en som det ante meg muligens var en del av årsaken til det helseproblemet jeg ble tilbudt en utelukkende symptomdempende medisin mot. Istedenfor ny avhengighet kvittet jeg meg med en annen avhengighet, til coffeinet, som jeg gjennom denne overraskende slitsomme avvenningsprosessen oppdaget har gjort hele vår vestlige kultur narkoman. <br>
Det var det som skulle til. De reumatiske nervesmertene jeg den gang var plaget av ble til å leve med igjen. </p>

<hr>

<p><em>Her aner vi at overskriftens "noe langt mer enn *bare</em> et bagatellmessig nytelsesmiddel" ikke er <em>bare bare</em>. 
Før dette første coffeininntaket mitt på flere måneder ligger det flere års kvalitative undersøkelser på egen og et par frivellige venners kropper (som var villige til en  som rettferdiggjør de siste setningenes antydningen om uanet bredde i coffeinets mulige anvendelse, og ikke minst <em>høyde</em> i sentralstimulans, som neste klipp fra manus vil sørge for ikke blir varig stående som antydninger. <br>
Fortsettelsen vil også gjøre tittelen i Facebook-innlegget som har ledet noen av dere hit - </p>

<p>Men blogg er blogg, litterært sett <em>"mursteinenes</em> rake motsetning, så slik sett er jeg allerede på overtid og foretrekker å etterlaste et ørlite spenningsmoment fremfor å sprenge blogg-leseres tålmodighetsterskel ...</p>

<hr>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg, januar 2017]]></title><description><![CDATA[<p><br>  </p>

<h2 id="ogderviljegvrealltid">…  og der vil jeg være alltid !</h2>

<p><br></p>

<h5 id="omelektroniskunderskriftkampanjeog"><strong><em>Om elektronisk underskriftkampanje og</em></strong></h5>

<h5 id="hvorfordet"><strong><em>- hvorfor det?</em></strong></h5>

<p><br> <br>
<strong>Forrige blogg-innllrgg "Godt Nytt År ..." følger nedenfor dette innlegget.</strong>
<br> <br>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2017/01/Bursdag-p--grava-2015.jpg" alt=""></p>

<p><em>Et bilde forteller mer enn tusen ord …</em></p>

<p>En digital kampanje basert på et «sponset» Facebook-innlegg har i dag et solid fundament basert på at dette innlegget har snart</p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-innlegg-januar-2017/</link><guid isPermaLink="false">c767b7f5-4092-41eb-b0d2-ba65b0fc1d23</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Thu, 23 Feb 2017 10:02:43 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<p><br>  </p>

<h2 id="ogderviljegvrealltid">…  og der vil jeg være alltid !</h2>

<p><br></p>

<h5 id="omelektroniskunderskriftkampanjeog"><strong><em>Om elektronisk underskriftkampanje og</em></strong></h5>

<h5 id="hvorfordet"><strong><em>- hvorfor det?</em></strong></h5>

<p><br> <br>
<strong>Forrige blogg-innllrgg "Godt Nytt År ..." følger nedenfor dette innlegget.</strong>
<br> <br>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2017/01/Bursdag-p--grava-2015.jpg" alt=""></p>

<p><em>Et bilde forteller mer enn tusen ord …</em></p>

<p>En digital kampanje basert på et «sponset» Facebook-innlegg har i dag et solid fundament basert på at dette innlegget har snart i et år blitt spredt til en stor andel av det utvalgte publikummet den er vist for – pasienter, helsepersonell + en rekke grupper/kategorier som problematikken «legemiddelutløste dødsfall» - i verste fall og juridisk bedømt «legemiddelutløste uaktsomme drap» - kan tenkes å angå.</p>

<p>Fordi vi har dekket det norske publikum ved visning av innlegget til 128 823 personer har vi nylig også delt innlegget med Sverige - fordi vårt broderfolk har kommet langt lenger enn Norge angående opplysning og forskning på det området Thea Maries Astrups dødsfall faller inn under. <br>
Vi har nå dekket så stor del av norske fb-brukere at vi også viser innlegget og <strong><a href="http://www.themaforlag.no/apent-brev-til-helseminister-bent-hoye/">Åpent brev til helseminister Bent Høie</a></strong> i Sverige. <br>
Den svenske versjonen av vår vakthund <em>Kontrollutvalget</em>, som påser at vårt Storting og Regjering gjør jobben sin, har gitt Sveriges helse-politikere og helse-byråkrati en vektig og streng anmodning om en total revisjon av bruken av farlig og, over tid, uvirksomme eller sykdomsforsterkende legemidler. Som skrevet i <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-21">Blogg-innlegg 28. oktober</a></strong> er det nå tung dokumentasjon som viser at kun ca. 50 % av kegemidlene er godkjent på et akseptabelt vitenskapelig grunnlag. Resten er godkjent på bakgrunn av fusk og <em>skjønnmaling</em> ved fremvisning av bare de mest positive studiene. Resten av studiene er «forsvunnet».</p>

<p>De 11 837 som har likt og klikket seg videre til brevet på nettstedet www.themaforlag.no. Der er det 12 609 som har lest brevet, da det også er mange som har funnet nettstedet via google-søk. Dette er den største delen av vår digitale oversikt over sympatisører med TheMa Forlags første hovedfokus – og som vil fortsette å være det helt til det skjer en tilsvarende gjennomgang av denne alvorlige problemstillingen som er påbegynt i Sverige. Det er også andre former for tilslutning som vil øke antallet "underskrivere"/sympatiserer/støttespillere. <br>
Vi starter kampanjen 31. Januar, på årsdagen for at vi bl.a. publiserte både det åpne brevet og TheMa Forlags fødsel - på to-års dagen for vår families aller kjærestes død. <br>
Målsettingen er at vi når ut til omtrent like mange med kampanje-innlegget som vi har gjort med visninger av og tilslutninger til brevet     – som også i det kommende året vil bli ønsket hjertelig/åpenhjertelig velkommen til å låne «taburetten» vår – bloggen – til å kommentere og fortelle om det som ligger ham på hjertet etter å ha blitt kjent med den underlegenhet som det blir stadig mer tydelig at helse-Norge lider under ved at vi ikke selv - på fritt og tilfredsstillende vitenskapelig grunnlag – får bestemme hva våre syke medborgere tilbys av helsehjelp. <br>
(Den lange setningen er lang for dere som virkelig vil trenge inn i den problemsituasjonen vi er manøvrert inn i - av utenforstående, hovedeierne av medisinindustrien som er en gruppe av verdens aller rikeste som setter egen gevinst høyere enn andres helse og velferd.) </p>

<hr>

<p>Da jeg i forrige blogg-innlegg nærmet meg min person - eller at jeg, som på bildet i innlegget nedenfor kom langsomt ut av Skyggenes Dal, delvis belyst - kan jeg tilføye litt mer generelt om hvordan helse-industrien tilsynelatende har tatt fra meg det meste av det som gjør livet til et bra «sted» å være. <br>
I disse siste årene - fra 2011 gradvis mer bevegelseshemmet av kroniske nevropatiske smerter, og de overveldende nye følelsene som ble utløst av vår datters for tidlige død - fikk jeg bevist det jeg etter hvert hadde lært av livets til tider hardhendte skolering: At både motgang og motstand har en egenverdi vi ikke akkurat behøver å like der og da, men som gir livet som helhet og vår kjerne en styrke og overlevelsesevne som for noen også strekker seg ut over døden. </p>

<p><strong><em>Utenkelighetens vesen <br>
bryter fysikkens lov</em></strong></p>

<p><strong><em>der vil jeg være <br>
- alltid</em></strong>  </p>

<p>Thea Marie Astrup, 2011</p>

<hr>

<p>Kanskje kommer det mer senere i dag eller i morgen før jeg setter strek. For dette er ikke noe tema som gir den gode inspirasjonen, men som jeg muligens skylder dere som har fulgt mine mer anonyme/upersonlige innlegg gjennom fjoråret  . . . .  </p>

<p>. . . . Det ble ikke mulig å skrive noe mer etter Thea Maries dikt - om  </p>

<p><strong><em>det som ble hennes fremtid <br>
- for deretter å gå over <br>
i det evige nu</em></strong>  </p>

<p><strong><em>der hun vil være <br>
- alltid</em></strong></p>

<p>pappan/Finn</p>

<hr>

<p>De to siste blogg-nnleggene, om det vågale forskningsprosjektet blir liggende til etter 31. januar. Rekkefølgen er: det nederste først for dere som ikke har lest dem. <br>
<br>  </p>

<h2 id="1januar2017">1. Januar 2017</h2>

<p><br> <br>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2017/01/DSC_0018.JPG" alt=""></p>

<p>Først fortsettelsen av innlegget på <a href="https://www.facebook.com/themaforlag.no/">https://www.facebook.com/themaforlag.no/</a> :</p>

<p>«Nesten en genial forbrytelse» i anførsel da jeg «bare» ble 99 % bevegelseshemmet. «Bare» i anførsel fordi det slett ikke var meningen at forutsetningen for å skrive de bøkene som «noen» helst så uskrevet ble enda bedre. «Noen» (som kanskje kjenner seg igjen hvis de leser dette?) ble overmannet av skjebnen. Den ville det annerledes, for selv om skamferingen av kroppen min ga kroniske smerter, har jeg og forhåpentligvis flere med meg, glede av at det å bli henvist til å tilbringe all våken tid i et sofahjørne ga meg bedre forutsetninger enn noen gang til å skrive enn om jeg hadde fortsatt å kunne springe rundt for å fullføre andre prosjekter jeg hadde igangsatt.
Og denne misgjerningen resulterte også i at vårt forskningsprosjekt ble enda bedre. Mer om dette i bloggen – i dag og senere.</p>

<p>I dag blir blogg-innlegget ikke helt ferdig av praktiske vanskeligheter – noe som følger med å transportere kroppen tilbake til mitt helsemotiverte vintereksil – og D3-vitamin påfyll – i «sydens varme land» (en stedsangivelse lånt av K. søster til E. som er en av hovedpersonene i «Har kreftens gåte en løsning») etter juleferie i Norge. <br>
Selv om jeg fortsetter der jeg slapp i det anekdotiske kapitlet fra bind II, om forskeren som benyttet sin kropp som laboratorium, går jeg nå over til den virkeligheten jeg selv befinner meg i, den delen av mitt eget liv som i størstedelen av tiden er konsekvenser av det bøkene beskriver. <br>
En første konsekvens er at jeg ved disse tider hvert år etter skamferingen av mitt indre sitter som nevnt ovenfor på et fly sydover etter endt juleferie med min familie. Selv 14 dager i et mildt vinterføre som i år er nok til at klimarelatert smerteøkning for 3. år på rad innfant seg på den tiende dagen i Norge. Litt bedre i år, etter «A little help from my friends» (En ingress fra bøkenes begynnelse, signert Lennon/McCartney) – hvor jeg ikke følte at jeg de siste fire dagene var i sakte slep mot den fryktinngytende flyreisen, som selv med to seter og E ytterst mot midtgangen til å legge bena på og betale for den medisinene de selger fra trillevognen er en såkalt <em>prøvelse</em>. <br>
Noen tusen fot over alle de på sydøstlandet under meg som forbereder sine nyttårsfeiringer, har jeg nesten klart å få mine to seter til å ligne på sofahjørnet jeg kom fra og det jeg skal til.</p>

<p>Fremme i det varme landet har jeg supplert med puter så det blir nesten lik sofahjørnet i Norge, og etter at nett-tilgangen her tillater at jeg publiserer en begynnelse på en helt annen fortsettelse enn de jeg hadde i 2016, kan jeg melde at også dette innlegget blir supplert med en mer konkret fortsettelse – allerede i morgen. <br>
Det vil bli med nakne fakta om det forskningsprosjektet de tre siste innleggene har klippet fra bøkene. Det som er bak den anekdotiske omskrivningen av at laboratoriet var av hunkjønn, mens det i virkeligheten var av det hankjønn, avbildet på Facebook, som er ment å illudere min inntreden i fortellingen. Fra en lett tåkelagt presentasjon av forskningsprosjektet i 2016, kommer nå de harde, kalde og brutale fakta - men som min mor alltid sa når noe gikk på tverke: <br>
"Aldri så galt at ikke det er godt for noe".</p>

<p><strong>"I morgen", 2. januar 2017</strong>
Det absolutt gode ved at jeg er blitt 99 % bevegelseshemmet er ikke bare som tidligere nevnt at "noen" - som helst så TheMa Forlag nedlagt, bøkene brent og meg arrestert for et eller annet, ikke oppnådde sin hensikt slik de har det i flere andre land i mer enn et århundre hvor personer som har tatt opp konkurransen med produsentene av kjemisk kreftmedisin og strålingsutstyr også har lidt verre skjebner enn meg. Det absolutt gode er ikke bare at lenken til sofahjørner har gjort meg langt mer rustet til å publisere uønskede fakta om den langt på vei legemiddelprodusentstyrte kreftomsorgen vi har fått og fakta om andre enklere og billigere og ikke patentbare strategier for å overvinne den stadig mer omseggripende kreftepedimien, rettere: kreftpandemien - i og med at den har spredt seg globalt også til folkeslag og kulturer hvor kreft opprinnelig ikke var en kjent eller utbredt sykdom. <br>
Det absolutt gode er også at "noen" oppnådde å gi oss et forskningsprosjekt hvor det som forårsaket min invaliditet samtidig ga oss det aller beste uimotsigelig dokumenterte vitenskapelige kort på hånden som vi bare kunne drømt om. <br>
Det er dette kortet som er den nyheten jeg igår annonserte på Facebook og som jeg med mine helseproblemer vil trekke meg litt mer i bakgrunnen igjen for å gi plass til. <br>
Men i og med at det er min og ikke en oppdiktet kvinnelig forskers kropp som har vært "laboratorium" for, ikke bare to, men hele tre utprøvinger av det som har vært beskrevet i blogg-innlgg som en snart tretti år gammel metode som kan gjenopprette kreftpasienters nedbrutte immunforsvar mot kreft, så har jeg måttet ta det valget å oppgi all anonymitet, og isteden, som det så fint heter: "skjenker min kropp til vitenskapen" og attpå til legger mitt Jeg på toppen. Det siste fordi en identifiserbar person og en kropp som kan ytre seg tjener saken best. </p>

<p>Nyheten, at en ekte kreftforsker har vurdert det materialet jeg har presentert og funnet det både brukbart og "på tide"/godt timet, er så blodfersk og derfor ennå usikkert hvorhen og til hva hans initiativ vil føre, at dette må holdes helt innenfor anonymitetens skygge - som jeg først etter fem års forarbeid valgte å tre ut av ved etter samtlige rådgiveres råd droppet pseudonymet. <br>
Fordi skjebnen fremdeles råder over når dette blir noe absolutt gode, i verste fall et onde å referere, er det ikke lenger jeg som er sjef over tidspunktet. <br>
Alle venner og alle som har "likt" Facebook-siden vår får som vanlig beskjed + litt om hva det handler om, når det er noe nytt som legges ut i bloggen på nettstedet vårt. </p>

<hr>

<p>Det forrige innlegget blir liggende litt lenger, delvis av tekniske årsaker - som denne gangen var helt ok fordi de som ikke har lest dette vil ha mer utbytte av de som nå kommer i 2017 og hvor det følgende innlegget og to forutgående, se  <strong><a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate">Har kreftens gåte en løsning</a>.</strong>, er - ikke avgjørende, men likevel nyttige forkunnskaper.</p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 28. oktober]]></title><description><![CDATA[<p><br <="" p="">

</p><h3 id="blirnorgeshelseautoriteterdesinformertavsykdomsprofitrer">BLIR NORGES HELSE-AUTORITETER DESINFORMERT AV   SYKDOMSPROFITØRER</h3>

<p><br <="" p="">

</p><h6 id="ellertarnrkexstrastiftelenoghelsehaukenbengoldacreheltfel"><em>Eller tar NRK, Exstrastiftelen, og «helsehauken» Ben Goldacre helt fel?</em></h6>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/10/11692724_10155829520235354_6365083134664094480_n.jpg" alt="">
<em>Helsetrollet med klengenavnet Big Pharma er ute og går igjen, og for hvor gang vi har den i helene blir skyggen det kaster over vårt offentlige helsevesen stadig tydeligere.</em></p>

<p>I ekko NRK2 18. oktober</p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-21/</link><guid isPermaLink="false">a9cfac47-2edb-4e6b-a856-a3a197d8da17</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Thu, 17 Nov 2016 11:27:40 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<p><br <="" p="">

</p><h3 id="blirnorgeshelseautoriteterdesinformertavsykdomsprofitrer">BLIR NORGES HELSE-AUTORITETER DESINFORMERT AV   SYKDOMSPROFITØRER</h3>

<p><br <="" p="">

</p><h6 id="ellertarnrkexstrastiftelenoghelsehaukenbengoldacreheltfel"><em>Eller tar NRK, Exstrastiftelen, og «helsehauken» Ben Goldacre helt fel?</em></h6>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/10/11692724_10155829520235354_6365083134664094480_n.jpg" alt="">
<em>Helsetrollet med klengenavnet Big Pharma er ute og går igjen, og for hvor gang vi har den i helene blir skyggen det kaster over vårt offentlige helsevesen stadig tydeligere.</em></p>

<p>I ekko NRK2 18. oktober fortalte Jan Ole Hesselberg, fagsjef i Ekstra-stiftelsen at halvparten av de studier som utføres ved utprøving av nye medisiner blir hemmeligholdt. <br>
Extrastiftelsen er frivillighetens egen stiftelse og er en sentral aktør innenfor forskningsprosjekter knyttet til fysisk og psykisk helse. <br>
Ben Goldacre deltok på Exstrastiftelsens forskningsseminar samme dag som programmet ble sendt. Det er tilgjengelig på <br>
<a href="https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25020816/19-10-2016#t=58m15s">https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25020816/19-10-2016#t=58m15s</a> <br>
Sverige ligger foran i løypa og i «Har kreftens gåte en løsning» bind II er det sitert fra SVT Rapport (Sveriges Televisjon) som sendte en reportasje fra Rikshospitalet i Stockholm 4. februar 2013. Reportasjen konkluderte med at tilbakeholdte studier som er negative for legemiddelprodusentene generelt, er det største problemet knyttet til godkjenningen av legemidler i Sverige. <br>
Dette faktum er i år gransket av den svenske Riksrevisjonen. Av tekniske årsaker fungerer ikke lenken til rapporten her men finnes og funker på Facebook-siden: <a href="https://www.facebook.com/themaforlag.no">https://www.facebook.com/themaforlag.no</a>  </p>

<p>Godlacre mener, som vi, at Norge er i en særstilling som kan gjøre oss til et foregangsland. For at ikke dette skal fremstilles som noe <em>alternativt</em> vil jeg understreke at Goldacre har skrevet den mest og kanskje så langt den beste kritiske boken om alternativ medisin. <br>
Vi har i tidligere blogg-innlegg, <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-19">Blogg-innlegg 9. september</a></strong> og <br>
 <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-20">Blogg-innlegg 16. september</a>,</strong> beskrevet den nye ordningen «Nye metoder innenfor Spesialhelsetjenesten» www.nyemetoder.no I forbindelse med at vi har søkt om at den behandlingen av kreftpasienter som vi har som ene hovedårsak til etableringen av TheMa Forlag har vi også vedlagt søknaden noen synspunkter på det potensiale vi finner i denne ordningen. 
Før jeg siterer fra dette vedlegget presenterer jeg vår <em>konklusjonen</em> ang. Nye Metoder, som etter informasjonen i NRK 18. oktober og Sveriges offentlige granskning peker seg enda klarere ut som en instans som både kan samarbeide med Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet i etterprøving av de medisinene som allerede er tillatt solgt i Norge. MEN – FREMFOR ALT: Kan videreutvikles til en institusjon hvor ikke bare de norske forslagene til nye metoder vurderes, men hvor enklere og billigere former for utprøvinger, her betegnet <em>kvalitativ vitenskapelig utprøving</em> som alternativ til dagens enerådende <em>kvantitative metoder</em> - som er så kostbare at de i praksis har skaffet de store overnasjonale markedsaktørene en monopolstilling. Det kan også meget vel handle om et legemiddel-kartell som styrer verdensmarkedet og deler det mellom seg. <br>
En fullgod kvalitativ etterprøving kan anslagsvis koste helsevesenet vårt i størrelsesorden kun 1 promille av en kvantitativ utprøving av samme legemiddel. Eksempelvis kostet utviklingen av en ny kreftmedisin i 2011 i snitt ti milliarder. En promille av dette er en million, og uten å kjenne norske sykehus’ kostnadsberegninger gir dette god margin for studier med frivillige som likevel er under behandling. Det krever riktignok et lite forskerteam, f.eks. forsker og en assisten/kontroll person, men de vil kunne overvåke og rapportere inn et anselig antall resultater årlig. Det første eksemplet på slik rimelig utprøving kommer snart i nye kapittel-klipp fra «Har kreftens gåte en sløsning. <br>
Det noe forkortede vedlegget om Nye Metoder er</p>

<h5 id="enbegrunnelseforthemaforlagssynspunktatnasjonaltutvikledestrategierforforebyggingoghelbredelseavkreftburdeblietprioritertsatsningsomrdeinnenfornyemetoder"><em>En begrunnelse for TheMa Forlags synspunkt: At nasjonalt utviklede strategier for forebygging og helbredelse av kreft burde bli et prioritert satsningsområde innenfor «Nye Metoder».</em></h5>

<p>Å bli gjort oppmerksom på «Nye metoder» var som å få oppfylt et hovedmål med bøkene «Har kreftens gåte en løsning». Dette er så nytt at jeg ikke var oppmerksom på muligheten før beskrivelse og anbefaling i brev fra Helse- og Omsorgsdepartementet 13. mai.
Vel, helt oppfylt blir ikke ønsket før denne ordningen viser seg å føre til en utvikling i retning av at flere metoder og medisiner blir tatt i bruk etter nøytral og rent pasientmotivert forskning og utprøving i Norge.</p>

<p><strong>Status og prognoser for en fremtid fortsatt uten helbredende kreftbehandling</strong>
Da jeg våren 2007 fikk en alvorlig kreftdiagnose hadde jeg – som de aller fleste nordmenn – inklusive helsearbeidere, politikere og media – den bestemte oppfatning at verdens kreftforskning år for år reduserte kreftsykdommenes dødelighet. De aller fleste ser dette som en, riktignok langsom, men stø kurs mot en fremtid hvor de fleste kreftsyke blir helbredet. <br>
To år senere oppdaget jeg at det ikke finnes noe faktagrunnlag for en slik oppfatning, og at de to siste statsministres påstander om store forbedringer i kreftsykdommenes dødelighet tyder på at de var feilinformert. … <br>
Deretter følger en tilstandsrapport fra Legemiddelverket som viser de riktige tallene. Disse er tidligere sitert i  <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-15">Blogg-innlegg 3. juni</a></strong></p>

<p><strong>«Nye metoder» og de mulighetene ordningen åpner for.</strong>
Før ny lov i Norge om alternativ behandling (2003) hadde de overnasjonale legemiddel- og utstyrsprodusentene et fullstendig monopol på all kreftbehandling - og har det fremdeles i de aller fleste land. Ved nevnte lov og nyskapningen «Nye Metoder» er Norge kommet i en særstilling ved at det i dag er lov for alle helsearbeidere å hjelpe kreftpasienter med å styrke immunforsvaret, og helsevesenet kan selv utprøve og innføre behandlingsmetoder som ikke er importert - til stadig økende kostnader. <br>
Et motargument til en nasjonalt organisert kreftomsorg er de siste årenes forventninger til industriens presentasjon av immunbehandling. Men også på dette området slukker Legemiddelverket de forhåpningene som media har formidlet, på nyhetene 30 mai - også med støtte fra Helseministeren: <br>
Fagdirektør Steinar Madsen justerte ned forventningene ved å opplyse at heller ikke denne generasjonen kreftmedisiner er helbredende, men kan gi pasientene lengre levetid og høyere kvalitet på restlevetiden enn cellegift. I et intervju i samme nyhetsinnslag tok Bent Høie forventningene enda et par hakk nedover ved å vise til at kostnadene for slik behandling er for store, selv for et rikt land som Norge. Hans forslag var (er?) å utvide forsikringsordningen som den realistiske muligheten for noe utbredelse av immunbehandling utover de få som nå har begynt å betale for medisinen selv. <br>
Begge alternativer betyr et utvidet klasseskille i medisinsk behandling, som det er usikkert om vil få støtte av befolkningen og Stortinget. </p>

<p>Ved videre utprøving og forskning på den omsøkte behandlingsmetoden - og hvis Folkehelseinstituttet velger som første land i Verden å innføre et forebyggende tiltak/vaksinering(?) ved D-vitamin vil Norge kunne vise verden veien videre mot en snarlig vending i kreftsykdommenes utbredelse og dødelighet. <br>
Dette vil understøttes ved at Norge i lengre tid har hatt et av verdens ledende forsknings-team på D-vitaminets effekt på kreftsykdommer (Radiumhospitalet v/Johan Moans forskningsgruppe).  Samtlige av de større, høyest rangerte forskningsprosjekter og studier på verdensbasis gjennom ytterligere 9 års forskning gir forskerne bak resultatene rett i deres felles oppfatning av at tiden lenge har vært inne for å gi dette universelt effektive vitamintilskuddet til landenes befolkninger. <br>
(Forskningen på D-vitamin og kreft er beskrevet mer detaljert i <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-13">Blogg-innlegg 20. mai</a></strong> Kan 3 av 4 krefttilfeller i Norge forebygges? Og i <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-14">Blogg-innlegg 27. mai</a></strong> Er kreft et knippe mangelsykdommer vi kan vaksinere oss mot?)</p>

<p>Resten av vedlegget til vår søknad handler om den økende bruk og anerkjennelse av akupunktur på norske sykehus, og vil bli med i et blogg-innlegg med dette som hovedtema.</p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 16. september]]></title><description><![CDATA[<p>Det første innlegget om TheMa Forlags invitasjon til Helsedirektoratet for vurdering av utprøving av den mye omskrevne helbredende immunbehandlingen for kreftpasienter finnes på <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-19">Blogg-innlegg 9. september</a></strong> <br>
De to første innleggene med klipp fra "Har kreftens gåte en løsning finnes på <strong><a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate">Kreftens gåte</a></strong>  </p>

<h2 id="mteomdeltakelseinyemetoderispesialtjenesten">Møte om deltakelse i «Nye metoder i spesialtjenesten»</h2>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-20/</link><guid isPermaLink="false">43175abf-d1ba-4872-987c-b0c6c5958b0d</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Fri, 16 Sep 2016 15:08:37 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<p>Det første innlegget om TheMa Forlags invitasjon til Helsedirektoratet for vurdering av utprøving av den mye omskrevne helbredende immunbehandlingen for kreftpasienter finnes på <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-19">Blogg-innlegg 9. september</a></strong> <br>
De to første innleggene med klipp fra "Har kreftens gåte en løsning finnes på <strong><a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate">Kreftens gåte</a></strong>  </p>

<h2 id="mteomdeltakelseinyemetoderispesialtjenesten">Møte om deltakelse i «Nye metoder i spesialtjenesten»</h2>

<h6 id="medrepresentanterfrahelsedirektoratetogfolkehelseinstituttet">med representanter fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</h6>

<p><br <br="">
<strong><em>og</em></strong></p>

<h6 id="avslutningenavdiagnosensomdelavsykdommen">Avslutningen av "Diagnosen som del av sykdommen".</h6>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/09/Fra-Charlotte.jpg" alt="">
<em>Thea Marie med tryllehatten og den magiske kakaoen som får briller til å forsvinne og alvorlige mennesker så glade at de må smile.</em></p>

<p>Møtet begynte med at jeg fomlet og lette etter 10-kroners brillene jeg omhyggelig hadde plassert i skjortelommen før vi forlot bilen. Under oppsummeringen etter møtet understreket min medjelper, Svein Sæbøe, hvilket snedig triks det var av meg å få vertskapet til å ha medlidende forståelse med den noe stotrende fremstillingen av vårt ærend istedenfor å tenke ut motargumenter til en irriterende trenet retorikk. <br>
Jeg lot være å minne Svein om hva vår usynlige medsammensvorne var i stand til, når hun hadde tryllehatten på, satt og dinglet med bena på kanten av en sky og foretok sine korreksjoner av hva jeg drev meg nede på bakken. Å trylle bort brillene hadde smeltet isen - hvis det hadde vært noen, men det var jo bra å ha forberedt seg på litt motbør - men trikset hennes gav meg god anledning til å møte blikkene, og smilene, når jeg glemte hvor jeg var i mine forberedelser: Til dette besøket hos dem jeg for all del måtte sørge for ikke fikk sin interesse og nysgjerrighet drept. Den jeg møysommelig hadde bygget opp på skriftlig avstand før ferien. <br>
Det skjedde heldigvis ikke.  </p>

<p>Vi fikk med oss en så omfattende hjemmelekse at det neste gang blir dem - leksene - og ikke nye triks fra oven som må borge for at deres interesse ikke kjølner. Mye mer er det ikke å melde om denne genuine anledningen til, om ikke alt for lenge - ikke på lant nær som i det ti-års perspektivet kommersielle metode- og medisin-prosjekter arbeider etter når de retter seg mot verdens kreftsmarked - kan nærme oss den enkelte pasient. Ikke et marked. <br>
Det at vi ikke retter oss mot verdensmarkedet var ikke udelt positivt, da Nye Metoder alltid ellers er rettet mot kommersielle aktører med investorer i bakhånd, og godt armert med kostbare vitenskapelige studier. På den annen side koster vi heller ikke noe. Vi er faktisk helt gratis, og ser på denne nasjonale ordningen også som mulig dugnad - for  oss og mulige etterfølgere som er såpass sjølberget at de ikke kommer i slike møter for å selge, for å tjene penger - men for å tjene mennesker med helseplager. <br>
Den norsk-utviklede immunmetoden kan til overmål gi anledning til å <em>spare penger</em>, og det i en slik grad at ikke pasientenes økonomiske evne til selv å kjøpe seg de kostbare utenlandske immunmetodene, eller Bent Høies forslag på TV2 30. mai  om å utvide dyre, private  forsikringsordninger som alternativ til offentlig finansiering av de dyreste immunmedisinene, blir utslagsgivende for om de tilbys den mest effektive behandlingen. Begge deler vil forsterke de tendensene til A- og B-lags pasienter ut fra økonomiske ulikheter, som vi så langt <em>nesten</em> er fri for i Norge. Dessuten er det ikke kun livsforlengende medisin vi - <strong>på vegne av oppdager og utforsker, forskningsbrobyggerne Thoresen/Manzetti</strong>  (se: <a href="http://www.themaforlag.no/forskningsbroen-til-thoresenmanzetti">Thoresen/Manzettis forskningsbro</a>) - vi vil gi bort.  At den for-dyre-selv-for-Norge-immunbehandlinegnen ikke er helbredende, kun livsforlengende, har vært sterkt underkommunisert av produsentene, via media, helt til Legemiddelverket v/Steinar Madsen, også 30. mai, «tok bladet fra munnen» på TV2s nyhetssendinger gjennom dagen, både når det gjelder forhånds-oppskrytte legemidler og skjønnmalte forstillinger om fremskritt i dødelighet m.m. <br>
Se (se: <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-15">Blogg-innlegg 3. juni</a>) som får bli en overgang til avslutningen på de to forrige blogg-innleggene om DAG EN i en tidligere frisk, plutselig veldig syk, dødssyk nærmest, herværende persons nye liv/restliv. <br>
Hvordan denne dagen har utviklet seg og spesielt hvordan den ender, gir litt av svaret på hvorfor jeg har skrevet så mye om den. Og hvorfor jeg i tidligere innlegg har betonet at diagnosen er en del av sykdommen. Det er aldeles ikke uvesentlig hvordan vi forbereder oss på å få den. Og tar den. <br>
Diagnosen!</p>

<h5 id="tillegg24september">Tillegg 24. september</h5>

<p>De avsnittene fra åpningen på «Har kreftens gåte en løsning» som har vært publisert etter ferien illustrerer noe som en av de stoiske filosofene, Epiktet (55 – 135) er første kilde til. Oversatt til dagens norsk: <br>
<em>«Det er ikke hvordan vi har det som er det sant virkelige, men hvordan vi tar det»</em>.  </p>

<p>Det var en gedigen overraskelse for meg at pasienten forholdt seg slik til diagnosen som boka forteller om. Og helt uten å være noen spesiell tilhenger av Epiktet. Nå er ikke dette enestående, da vår nære historie byr på mange fortellinger om mer eller mindre mediakjente kreftsyke som gir uttrykk for at her skal det kjempes, om ikke til siste blodsdråpe, så i det minste til <em>siste friske celle</em> - med en konstruktiv oppgave og normal delingshastighet. <br>
Det er sjelden mer spesifikt uttrykt hva kampen vil gå ut på, og det er derfor jeg bestemte meg for å innlede med en beskrivelse av hva kampen <em>kan</em> gå ut på. <br>
Selv om dette kapitlet kan ha mer preg av skjønnlitteratur enn fagprosa, og de ytre omstendighetene ikke er slavisk  og til punkt og prikke beskrevet, så er fortellingens kjerne og hovedtrekk – som alltid i lignende kapitler senere – den hele og fulle sannhet. </p>

<p>Neste kapitel er derimot en entydig fagprosatekst, om hva som gikk galt på et tidlig tidspunkt i kreftforskningens historie. Da mener jeg galt i betydningen så langt og i tilnærmet ingen grad å føre til helbredende metoder eller medisiner. «Tilnærmet» da forskningen har klart det på enkelte marginale kreftformer, blant annet kreft for barn som er den største seieren så langt for de som kjemper mot kreft på andres vegne i laboratoriene. </p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 9. september]]></title><description><![CDATA[<h3 id="nyemetoderinnenforspesialisthelsetjenesten">Nye Metoder innenfor Spesialisthelsetjenesten</h3>

<p><strong><em>administreres av Helsedirektoratet, som i går, 8. september inviterte TheMa Forlag til et møte med henblikk på hvordan best gjennomføre en vitenskapelig undersøkelse av "vår" metodes helbredende effekt.</em></strong> <br>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/09/smilende-TM.jpg" alt="">
<em>Thea Marie Astrup ville ha vært like jublende glad over at hennes forlag allerede har lykkes med å</em></p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-19/</link><guid isPermaLink="false">95b3f9c2-82af-47eb-9f41-35d152a1844a</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Fri, 16 Sep 2016 14:57:01 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<h3 id="nyemetoderinnenforspesialisthelsetjenesten">Nye Metoder innenfor Spesialisthelsetjenesten</h3>

<p><strong><em>administreres av Helsedirektoratet, som i går, 8. september inviterte TheMa Forlag til et møte med henblikk på hvordan best gjennomføre en vitenskapelig undersøkelse av "vår" metodes helbredende effekt.</em></strong> <br>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/09/smilende-TM.jpg" alt="">
<em>Thea Marie Astrup ville ha vært like jublende glad over at hennes forlag allerede har lykkes med å bli invitert inn der nye og viktige helsefremmende tiltak kan oppnå å bli et tilbud til alle norske pasienter - her de med livstruende kreftsykdom.</em>  </p>

<p>"NYE METODER" er en særnorsk nyskapning som gir muligheter til selvstendige tilbud til norske pasienter uavhengig av den samordning av utbudet av legemidler, strategier og metoder som er gitt innenfor EØS/EU, som igjen er sterkt influert av hva som skjer i USA’s helsevesen – som igjen er sterkt influert av hva som skjer i kulissene til de store private aktørene på helsemarkedet. 
Hvor stort dette markedet er kan synliggjøres ved at 1 – en - % forebygging eller økning av helbredelse av antall kreftpasienter vil bety en reduksjon på 4000 milliarder i markedsaktørenes omsetning. <br>
«Ikke rart antall kreftpasienter øker isteden, og med langt mer enn en prosent»  ble det hvisket over skulderen min.
«Og husk» – sier hun – «på hva du skrev om dokumentasjonen for at D-vitamintilskudd i store nok doser til helebefolkningen på kort tid vil redusere med opp mot 80 % (de ferskeste store studiene). Altså 320 000 000 000 000 – trehundreogtyvetusenmilliarder kroner <em>spart</em> - eller <em>tapt</em> omsetning, avhengig av hvilken side av «bordet» du befinner deg: om du ikke vil at du skal få kreft eller - <strong>om du ikke vil tape omsetning og derfor med logisk nødvendighet vil at <em>du</em> skal bli kreftsyk.</strong>  </p>

<p>Her gikk jeg et syvmils steg lenger frem, til noe som i dag ble en fristene anledning til å servere noen tilnærmet ubeskrivelig store tall. Tilbake i nå-situasjonen handler det om muligheten for helbredelse for de norske kreftpasientene som, hvis en utprøving finner sted og blir vellykket, vil begynne å redde liv lenge, lenge før den tiden det vil ta for de store markedsaktørene/USA/EU/EØS å utprøve enda et nytt kun livsforlengende legemiddel mot «kreftsymptomene». I anførsel da det først er i de aller siste årene det har presset seg frem en uavhengig forskning -  uavhengig av industrien og økonomisk vinning - som bl.a. er gjennomført i Tromsø på det som ligger tettest opp mot <strong>årsaken</strong> til sykdommen. Mens symptomene befinner seg lengst unna årsaken(e) er vårt medfødte immunforsvar aller nærmest, men uten selv å være årsak i annen forstand at de virkelige og mangfoldige årsaksforhold på forskjellig måte har svekket vårt forsvar slik at formløs mutering og formålsløs celledeling sprer seg. At dette er så nær opp til sykdomsårsaken(e) er at om vårt immunapparat mot uønskede mutasjoner m.m. begynner å fungere normalt igjen, vil kreftsymptomene forsvinne uten behov for noen andre medisiner, cellegift eller kreftfremkallende strålebehandling.</p>

<p>For en gang skyld kom det et rimelig kort blogg-innlegg, men jeg kommer tilbake om en uke med nye klipp fra «Har kreftens gåte en løsning», bind I. <br>
Og - ikke minst - med et referat med representanter for Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p>

<hr>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Har kreftens gåte en løsning]]></title><description><![CDATA[<p><strong><mark>Merk:</mark> Klippene fra boka «Har kreftens gåte en løsning», bind I blir nå og senere lagt omvendt kronologisk. Dvs. at det som sist ble publisert på bloggen ligger først og det første klippet nederst.</strong></p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og</a></strong></p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/</link><guid isPermaLink="false">ee8c1f24-ebc8-4f33-ae9f-106280c772fb</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Wed, 31 Aug 2016 16:15:26 GMT</pubDate><media:content url="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/09/sol1300-resized.jpg" medium="image"/><content:encoded><![CDATA[<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/09/sol1300-resized.jpg" alt="Har kreftens gåte en løsning"><p><strong><mark>Merk:</mark> Klippene fra boka «Har kreftens gåte en løsning», bind I blir nå og senere lagt omvendt kronologisk. Dvs. at det som sist ble publisert på bloggen ligger først og det første klippet nederst.</strong></p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-II">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong>
<a name="fra-de-forste-sidene"></a> <br>
 <a name="rapport-fra-laboratoriet-III"></a></p>

<h3 id="rapportfralaboratorietiii">Rapport fra laboratoriet III</h3>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/12/faceb-forsidebilde.jpg" alt="Har kreftens gåte en løsning"></p>

<p>Forrige «rapport fra laboratoriet» ble avsluttet med den konklusjonen en matematiker ville avgitt av dette spesielle forskningsprosjektet, etter en analyse basert på matematisk sannsynlighetsberegning: Nemlig at det er i størrelsesorden en tusendels  sjanse for at den helbredende effekten av forskerens selvpåførte kreftsykdom kunne skyldes en tilfeldighet og  ikke det preparatet hun hadde utviklet og håpet kunne føre frem til en helbredende kreftmedisin. <br>
Det er, dessverre for forskeren, ikke matematikere men medisinere som skal vurdere forsøket. De er vant til utelukkende å benytte store kliniske studier med opptil flere hundre forsøkspersoner, og har en helt annen regnemåte. De adderer, legger sammen antallet som viser effekt og sammenligner med antallet som har fått narremedisin for å finne ut om det er signifikant, det vil si betydelig effekt. Andre forhold kommer ikke i betraktning.</p>

<p>«Bare eeet forsøk», messet lederen for forskerteamet etter å ha lest rapporten hennes. 
«Og ingen kontrollgruppe ?!»
Han leverte henne den tynne rapporten tilbake og fortsatte å bla i en ti ganger så tykk rapport som signal på at mer var det ikke å si om den saken.  </p>

<p>«Da forskeren kom seg etter den store skuffelsen, at eldre og mer erfarne kolleger bare ristet på hodet eller så en annen vei når hun forsøkte å formidle hva hun hadde gjennomført, måtte hun tilslutt bite i seg sin egen konklusjon og bøye seg for deres: At bare ett forsøk ikke kunne bevise noe som helst.
Etter noen dager i «kjelleren» våknet forskertrangen til liv igjen og hun bestemte seg for å gjenta forsøket på seg selv. <br>
Hun visste jo at matematisk sannsynlighetsberegning var riktig for denne type kvalitativ undersøkelse og visste dermed at det gode resultatet skyldtes en såkalt anekdotisk helbredelse, den lett overbærende/lett nedlatende betegnelsen som gjerne blir brukt av leger om de tilfellene hvor kreftpasienter ble friske av noe annet enn autorisert sykehusbehandling.</p>

<p>Jeg, som vet alt om disse forsøkene, er umiddelbart enig med henne i at dette ikke lenger krevde noe mer mot enn nærmest rutinemessig å sy inn en ny kreftsvulst på samme sted, da resultatet nå var gitt på forhånd: Hennes preparat ville ta knekken på svulsten. <br>
Noe den også gjorde. Bare litt raskere enn i første forsøk. Selv om årsaken til dette var umulig å fastsette med kun ett forsøk, var det nærliggende å anta at det første forsøket hadde stimulert immunapparatet på en måte som ikke bare hadde styrket det mens hun hadde preparatet i blodet, men at det også hadde medført en mer varig styrkelse. <br>
Før en måned var gått, viste MR-bildene at svulsten ikke bare hadde sluttet å vokse, den var også begynt å skrumpe. Biopsi viste som forrige gang, at kreftcellene ikke lenger hadde de egenskapene som kreves for å betegnes som kreftceller. <br>
Forskeren var nå så frimodig at hun informerte familie og venner om hvilke spennende prosjekter jobben hennes innehold. Og som en av dem sa: <br>
«En behøver ikke å være atomfysiker, eller – som i dette tilfellet – kreftforsker, for å forstå hvilket gjennombrudd dette kunne bli for kampen mot kreftsykdommene.»</p>

<p>Da denne fantastiske nyheten begynte å spre seg i folket følte hun seg nærmest som båret på gullstol gjennom den første helgen etter at hun hadde begynt å spre håpet om at denne forferdelige sykdommen endelig hadde fått en verdig motstander, og vel så det. <br>
Men – det kom en mandag, en «blå» en, da hun møtte opp foran unntaket til denne ellers så unisone begeistringen. Dessverre var det akkurat dette unntaket som bestemmer: Hennes overordnede i forskningsinstitusjonen hvor hun mandag morgen ba om et møte for å legge frem sin forsknings-beskrivelse. <br>
Den aldrende og egentlig arbeidstrette sjefen hennes, trett av at laboratoriet hans aldri hadde oppnådd noe annet enn å bremse sykdommens vei mot døden for pasientene, han leste og sukket, leste og sukket, så tilslutt opp og konkluderte - med så lite luft på stemmebåndene at den lød som om han var i ferd med å utånde: <br>
«Én pluss én er to, og to er ikke mye mer enn én når en summerer resultatene.»
Han hadde levet så lenge med storskalaforsøkene at han hadde glemt, hvis han noen gang hadde vært klar over det, at denne formen for kvalitative enkeltforsøk ikke skulle adderes dersom forsøket skulle gjentas. Da skal resultatene, forutsatt at de gir tilnærmet samme svar, multipliseres med hverandre. <br>
En tusendel ganger en tusendel blir da en milliontedels sannsynlighet for at de sensasjonelle resultatene skyldtes en tilfeldighet, noe forskeren var så freidig å påpeke at han tydeligvis ikke hadde fått med seg <br>
Da ble seniorforsker og forskningsleder og sjefen hennes, som stort sett satt ellers satt og halvdrømte om hva han skulle gjøre når han ville gå av med AFP(-ensjon), så vekket av frekkheten at stemmebåndene fikk luft nok til å bære budskapet gjennom lukkede dører. <br>
Hun fikk sparken. Og han skulle nok sørge for at hun ble svartelistet så ettertrykkelig at hun ikke ville få noen ny laboratorie-stilling nord for negerlandsbyene i Zwahililand eller vest for indre Mongolia.     </p>

<p>Naturlig nok ble forskeren veldig skuffet. Hun hadde blitt forsker mye på bakgrunn av forestillingen om at forskningsinstitusjonenes hovedoppgave er å ivareta og sikre viten, også viten om det ennå uutforskede. Helt fra hun var gammel nok til å forstå hva folkeeventyrene har av dybde og visdom hadde hun assosiert Askeladdens nysgjerrighet og åpenhet for fenomenene og ikke Pers og Påls bedrevitende skepsis - som forskeridealet.</p>

<hr>

<p>Jeg har denne gang tidlig latt det skinne igjennom at enkelte detaljer i denne fortellingen har et snev av skjønnlitteratur ved seg. Men selv om jeg avsluttet med en referanse til Askeladden så betyr ikke det at dette var noen eventyrlige resultater, produsert av fri fantasi. <br>
Før forskerens etter oppsigelsen reiste sydover og ut av fortellingen for å bidra til redde sivilisasjonen nord for Zwahililand fra den kreftdøden som prognosene anno 2016 peker mot, ble hennes skuffelse - som også var min for noen år tilbake - avløst av et profetisk øyeblikk fylt av en visjon om at det skulle komme et tredje forsøk. <br>
Det ville overstråle de to første og det aller meste, om ikke alt, av forsøk som er gjennomført på kreftpasienter. </p>

<p>Både de to første forsøkene – og det tredje er så virkelige og sant som det går an å være. Og de er beskrevet svart på hvitt, i betydningen "den rene og skjære sannhet" i bøkene «Har kreftens gåte en løsning». <br>
Og om noen mener jeg har gått litt for langt i min karikatur av den fiktive forskningslederen, så er dette såkalt barnemat sammenlignet med den dokumentar-biografiske-fagprosa-beskrivelsen som ikke bare viser det faktisk tragiske bak denne analogien til virkeligheten, men er den røde tråden som binder de ellers så sprikende-staur-tekstene i bøkene sammen til en kompromissløs helhet. Hvor det tredje forsøket - som forblir en hemmelighet for de som ikke har tilgang til bøkene ennå - ble en "one of a kind" nær døden opplevelse for forskeren - med bare en hårsbredd margin fra en ekte døden opplevelse. <br>
Ja, ikke det engang, vil de som tror på miraklet beskrive det som.</p>

<p>Jeg overlevde, som ved et mirakel, men er varig invalidisert – fra navlen og nedover</p>

<p><strong><em>Følg lenkene til tidligere klipp fra boken.</em></strong>  </p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-II">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong></p>

<p><a name="rapport-fra-laboratoriet-II"></a></p>

<h3 id="rapportfralaboratorietii">Rapport fra laboratoriet II</h3>

<p>Med første del av fortellingen om den modigste av alle kreftforskere har jeg presentert de faglige utfordringene hun står overfor ved at en medisin hun utvikler er tenkt for en helt annen pasientgruppe enn den medisinen er ment for. Se beskrivelsen i første rapport fra laboratoriet som nå ligger i <strong><a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate">Har kreftens gåte en løsning</a>.</strong>   </p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/12/s-pebobler.jpg" alt="Har kreftens gåte en løsning"></p>

<p>I den fortellingen som nå begynner hadde forskeren allerede utviklet et meget potent «preparat» - hun ville ikke betegne det en medisin før den var grundig utprøvd – og dette preparatet styrket immunforsvaret i en slik grad at det kunne stanse eller retardere kreftutviklingen. Effekten var avhengig av at cellegiftbehandling og/eller stråling ikke hadde brutt ned immunforsvaret eller skadet organismen på en måte som var ugjenkallelig. Følgelig ville det ikke ha noen hensikt å utprøve medisinen på den pasientgruppen kreftmedisin vanligvis blir utprøvd på – de med så fremskredet kreft at de ikke anses som etisk uforsvarlig å gi halvparten av deltakerne narremedisin (for å utelukke placebo effekten). <br>
Forskerens argument, at det i ventetiden fra diagnosen og til en ordinær kreftbehandling kunne begynne, noe som ofte kunne være opptil to måneder, ville en første utprøving med preparatet vise på bilder og ved biopsi om det hadde positiv effekt. I så fall ville det jo ikke være uforsvarlig å avvente annen behandling så lenge sykdommen var «bremset» - ved lavere delingshastighet tilsvarende såkalt godartede kreftceller og ved at de var «fratatt» egenskapene til å trenge inn i annet kroppsvev eller organer. Det er også hevdet av andre forskere at vårt immunforsvar mot kreft kan forårsake apoptose; det vil si at immunceller forårsaker at kreftcellene elimineres ved at de destruerte seg selv. En form for selvmord på cellenivå. <br>
Dette var et altfor revolusjonerende forslag fra den ferskeste i forskergruppen, og ble kontant avslått av forsøkslederen. </p>

<p>Den eneste muligheten for en effektiv utprøvning på mennesker som da gjensto, uten å bryte de gjeldene etiske retningslinjene eller norsk lov, var at forskeren gjennomførte et forsøk på seg selv, benyttet sin egen kropp som laboratorium. Som tenkt så gjort, gjorde hun det samme som ble gjort i de prekliniske forsøkene – på mus. Hun fikk operert inn en nylig fjernet svulst fra en annen kvinnes bryst til sitt eget. <br>
Dette er en så utrolig innledning at den kan minne om skjønnlitteratur. For ikke å gjøre dette for langt eller så vanskelig lesning som kommentar- og refleksjonsbindet, er det kun rammen om forskningen som endres og forenkles. Justeringer som ikke fjerne seg fra sannheten på noe vesentlig punkt. Poenget og hovedsaken i fremstillingen er 100 % sannferdig, for også å oppfylle ønsket om å anonymisere forskeren. Justeringene har altså kun kosmetisk karakter. </p>

<p>Forskerens usedvanlige mot skyldtes hennes tro på preparatet. Den skyldtes hva det hadde vist i det store laboratoriet, på dyrkede kreftceller, og på kreftsvulster i prekliniske forsøk (museforsøk). Ved lokalbedøvelse og et lite snitt i brystet operert hun svulsten inn selv, og første øvelse var ventingen til den viste normal vekst, bekreftet av MR- og CT-bilder, før hun kunne begynne medisineringen. Fire uker etter viste bilder før og etter medisineringen at svulsten hadde sluttet å vokse. Biopsi tatt noen dagen senere viste at kreftcellene ikke lenger hadde evnen til å infiltrere annet vev eller andre organer. Folkelig uttrykt hadde kreftcellene blitt avvæpnet, og svulsten var forvandlet fra ondartet til godartet. <br>
Selv om hennes kreftsykdom hadde stagnert og forandret seg til en ufarlig klump med bindevev i brystet, ble denne forandringen ikke vurdert på samme måte av hennes kollegaer til å ha noe med hennes preparat å gjøre. De klassifiserte dette forskningsresultatet enten som en ren tilfeldighet eller som en anekdotisk helbredelse (forklart i forrige «Rapport fra Laboratoriet). Det hjalp ikke for forskeren å hevde at det var en planlagt effekt som skyldtes preparatet hun hadde injisert i svulsten, da sjefen hennes mente at effekten måtte skyldes et tilfeldig sammentreff. Han fastholdt at preparatet måtte underlegges en stor klinisk utprøving (på mennesker) og før det: flere lab- og museforsøk før en slik ressurskrevende undersøkelse kunne forsvares. Han mente at denne merkverdige helbredelsen like gjerne kunne ha inntruffet uten at hun hadde injisert preparatet. <br>
«Det må etableres statistisk signifikans for å utelukke tilfeldigheter og placebo» 
var hans siste ord i saken. <br>
Hennes siste: <br>
«Det er av etiske årsaker umulig å utprøve preparatet på den kategorien kreftpasienter det er ment for»
ble bare overhørt. Forskeren var kommet like langt – eller like kort.</p>

<p>De anekdotiske helbredelsene har fått denne fellesbetegnelsen fordi helbredelse av kreft uten kjent årsak påvises så sjelden at de aldri har blitt vitenskapelig undersøkt, differensiert og klassifisert under andre, egne og mer presise betegnelser. Forskeren, som, ikke ulikt meg selv, er opptatt av levende tall (tall med konkret, helst organisk tilknytning) ga ikke opp. Isteden gjorde hun seg noen tanker om hvor stor sannsynligheten faktisk er for at anekdotisk helbredelse skal inntreffe innenfor et gitt tidsrom. Det gitte tidsrommet vil i dette tilfellet være fra sykdommen diagnostiseres, og til den valgte behandlingen kan begynne, et tidsrom som nevnt vil være minst en måned, kanskje to. <br>
Her begynte hun å gjenoppfriske sine matte-kunnskaper, leste om formler knyttet til signifikans og kom til at når det gjaldt utprøving på få – eller som her, bare en pasient – vil statistisk sannsynlighetsberegning være riktig verktøy. </p>

<p>Jeg hopper over bokens beskrivelse av utregningene og går rett på de levende tallenes klare tale. Forskeren mente å være på trygg grunn da hun etablerte et matematisk bevis for at sannsynligheten for at kreftens tilbaketrekning skyldtes en tilfeldighet hadde en sannsynlighetsfaktor mindre enn én til tusen. For en statistiker vil dette utelukke at tilbaketrekningen skyldes en tilfeldighet, men den intensjonale faktoren – preparatet, var nå etter hennes vurdering kommet det nest siste skrittet på veien mot å bli medisin. <br>
Men, – medisinere har sin egen regnemåte. Et «men» om blir beskrevet i siste del av fortellingen.</p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-II">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong></p>

<p><br></p>

<p><a name="rapport-fra-laboratoriet"></a></p>

<h3 id="rapportfralaboratoriet">Rapport fra laboratoriet</h3>

<p>Forrige blogg-innlegg, <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-20">Blogg-innlegg 28. oktober</a>,</strong> beskrev og dokumenterte de siste oppdagelsene om fusket i forskningen som er bekostet av legemiddelindustrien: At bare ca. halvparten av de studiene som industrien gjennomfører blir presentert for vårt helsevesen ved søknad om godkjenning. En kan aldri være helt sikker på andres motiver, men det er ikke spesielt spekulativt å anta at det som skjules ikke ville økt sjansene for godkjenning. <br>
I tillegg til at leger og andre som har satt seg inn i denne problematikken beskriver dette som det største problemet innenfor området «medisinbruk», er det også en gryende skepsis til at det kun benyttes én metode i selve utprøvingen. I tillegg til at metoden er så kostbar at det bare er den kapitalsterke industrien som har råd til den, noe som effektivt hindrer fri konkurranse, er det ikke all medisin metoden er egnet for. Dette gjelder i særlig grad for en rekke kreftmedisiner.</p>

<p>Her forberedes et møte med en usedvanlig modig kreftforsker som har tatt konsekvensene av disse oppdagelsen og lansert en enkel, rimelig og i enkelte tilfeller – mer pålitelig metode. I et helt usedvanlig laboratorium. Så enkelt utstyrt at det kan sammenlignes med det som de aller første alkymistene benyttet i middelalderen. <br>
Uten å foregripe noe mer går vi inn i et kapitlet «Utprøving av medisiner» fra bind to av «Har kreftens gåte en løsning», noe forkortet og omredigert slik at det passer til blogg-formatet.</p>

<hr>

<p>«Utprøving av kreftmedisin skjer i første stadium ved ren sannsynlighetsberegning (laboratorieforsøk) og følges deretter av statistisk sannsynlighetsberegning (dyre- og menneskeforsøk). Menneskeforsøkene skjer på store grupper og de inkluderer en kontrollgruppe som får uvirksom medisin uten at noen av deltakerne vet hvem som får hva. Dette siste skal via statistiske beregninger av resultatet eliminere at placebo – helbredelse som skjer kun ved god tro på medisin, og som forsøkspersonene ikke vet er uvirksom - blir en underliggende usikkerhetsfaktor i utprøvingen. Forsøket er bare vellykket hvis det er  signifikant, det vil si en betydelig forskjell på effekten hos dem som har fått ekte medisin, og de som har fått ”juksepiller”. </p>

<p>Når det gjelder enkelte alvorlige sykdommer, som kreft, vil etiske begrensninger gjøre det umulig å gjennomføre ”ekte” statistiske sannsynlighetsberegninger på mennesker. Det vil jo være å lure halvparten på en måte som forhindrer at de kan ha utbytte av den antatt virksomme medisinen. For kreft kan det å få ekte eller uekte medisin handle om liv eller død. <br>
På grunn av dette etiske dilemmaet blir en rekke medisiner kun utprøvd på forsøkspersoner med så fremskreden kreftsykdom at de uansett er bedømt som terminale – som døende. Og effekten blir målt i om, og hvor effektivt, medisinen kan forlenge livet til de som får ekte medisin. Dette endrer spørsmål om liv og død til om medisinen kan gi pasienten en utsettelse, eventuelt også bedret livskvalitet den siste tiden. <br>
Jeg ble imidlertid oppmerksom på en annen etisk problemstilling, som i tillegg åpnet for spørsmålet om denne praksisen også er medisinfaglig uforsvarlig. Det ble påstått av en pasient som mente at han egentlig var utsatt for et eksperiment – fordi han tilhørte en helt annen gruppe kreftpasienter enn den medisinen var utprøvd på. Han var langt fra terminal, nesten fri for symptomer, så her ble jeg slått av at denne prinsipielt alvorlige svakheten ved metoden ikke hadde blitt løftet opp til offentlig bevissthet og faglige vurderinger. Egentlig vet vi ingenting sikkert om hvordan den økende flommen av nye, kostbare kreftmedisiner virker på hele gruppen av kreftsyke. Bare på de døende. <br>
Svakheten ble spesielt tydelig ved at pasienten som gjorde meg kjent med dette ble sykere av medisinen istedenfor bedre. Umiddelbart etter behandlingen vokste svulsten hans bare enda raskere enn noen gang, istedenfor å strupe blodforsyningen til svulsten, slik utprøvingen hadde vist at den gjorde for mange av de terminale. At enkelte fikk en forverret sykdom ble innenfor denne gruppen ikke lagt stor vekt på da det ble sett på som det normale at de snart skulle dø uansett. For ikke-døende, som denne pasienten, ble resultatet imidlertid svært dramatisk, da svulsten ble vurdert som sannsynlig inoperabel – skrittet før en terminal tilstand. <br>
Dette er et, av - hvor mange (?) - eksempler på at medisinen kan være livsfarlig for pasienter som ikke tilhører den gruppen medisinen er utprøvd på, og som førte til godkjenningen. </p>

<p>Et annet moment som motiverte den kreftforskeren dette vil handle om til å forsøke en ny form for utprøving, var tradisjonen med å fortelle de pasientene som legene vurderer å være terminale, at de er det – at de er døende. Ikke bare det, men det er også vanlig å fortelle dem omtrent når det vil skje. Selvfølgelig kan det være praktisk å vite hvor lang tid en har på å rydde opp etter seg og sitt liv, men denne og lignende fordeler er ubetydelige sammenlignet med farene forbundet med å bli utsatt for nocebo – det motsatte av placebo og som gir pasientene så vond tro at nocebo-effekten øker sjansene for at de gjør det legene fastslår – at de gir seg hen til å dø istedenfor å kjempe videre og komme i den ikke ubetydelige gruppen som overlever på tross av dødsdommene. <br>
Poenger her, og som både forskeren og jeg mener «roper» på en grunnleggende forandring, er at istedenfor å feie de uventede helbredelsene under teppet ved betegnelsen anekdotiske helbredelser. Det er en lett nedsettende, nærmest overbærende betegnelse som onkologer og kreftforskere ikke verdiger mer omtanke – mens det nettopp er det de skulle gjøre: Verdige disse for dem uforklarlige og uforståelige helbredelsene så mye omtanke, at de ville lære og forstå hvilke faktorer som spiller inn ved de anekdotiske helbredelsene - slik at disse helbredelsene slutter å være anekdotiske men isteden blir medisinfaglige verktøy i bestrebelsene for at flest mulig kan overleve en tilsynelatende dødelig situasjon. «Tilsynelatende» i og med at mange i dag klarer å stå imot dødsdommen ved hjelp av bl.a. placebo, og overlever. Og de vil bli mange fler hvis «det som går riktig for seg» i kroppen på de som overlever, blir gitt like stor vitenskapelig oppmerksomhet og forsket på som «det som går galt for seg». I anførsel da formuleringene er sentrale i et tidligere kapitel, Gåten og løsningen. Se: <br>
4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a> <br>
5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></p>

<p>Dette er ikke bare en teoretisk problemstilling, men en problematikk som har vist seg å ha dramatiske konsekvenser. Påstanden min om fatale virkninger av kreftmedisiner som ikke har vært utprøvd på den tiltenkte pasientgruppen, er beskrevet og dokumentert i bøkene. Her avrundes dette temaet med noen betimelige spørsmål: </p>

<ul>
<li>Hvem er innforstått med dette? </li>
<li>Hvem er ikke innforstått med dette av dem som burde være det?</li>
<li>Tas det ekstra forholdsregler overfor kreftpasienter som får medisin som ikke er utprøvd på den kategorien pasienter de selv befinner seg i? </li>
<li>Er dette noe kreftpasientene blir eller kan bli underrettet om før de selv skal ta stilling til om de vil forsøke medisinene? </li>
<li>Eller er dette noe bare forskere/leger/Statens Legemiddelkontroll kjenner til, og som ikke pasientene får vite noe om fordi de ikke er tiltrodd tilstrekkelig dømmekraft til selv å vurdere om de bør ta sjansen eller ikke på å benytte de farligste og kanskje minst korrekt utprøvde medisinene som finnes på markedet?</li>
</ul>

<p>Så mye om dette da mangelfull utprøving og temaet «anekdotiske helbredelser» førte til de forsøkene forskeren jeg skal fortelle om neste uke har gjennomført. <br>
<br> <br>
<strong>Følg lenkene til andre klipp fra boken:</strong></p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-II">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong></p>

<hr>

<p><a name="Gaten-og-losningen"></a></p>

<h3 id="gtenoglsningen">Gåten og løsningen</h3>

<p><span></span></p>

<p><a name="gaten-og-losningen"></a></p>

<p><br> <br>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/10/Eon-Hood-Prikker.jpg" alt="Har kreftens gåte en løsning"></p>

<p><em>Den ene halvpart av Eon Hood, Karoline, ser de skremmende 
kreftsymptomene i det fjerne og forestiller seg alt som kan gå galt om de kommer nærmere. Den andre halvparten, Thea Marie, har fått øye på noe like ved og ser at det som gikk riktig for seg dengang pappan var døden nær av en inoperabel kreftsvulst, kan bli det som går riktig for seg for veldig mange flere.</em>  </p>

<hr>

<p>Hvis vi flytter hovedfokus fra det som går galt, mot det som går riktig for seg, oppdager vi snart at hundre års forsømmelser har etterlatt store hvite områder på kunnskapskartet. Områder som vi ikke engang visste var der. Om vi skjeler til en annen vitenskap, geografien, er vi her i en situasjon som kan sammenlignes med tiden da Afrikas indre bare var et enormt, hvitt og ubeskrevet område. Medisinsk er vi så vidt blitt klar over at «Afrika» eksisterer, det vil si at vi lenge har neglisjert at selvhelbredelse er den suverent mest effektive og enkleste formen for helbredelse av sykdom, og at det er mulig å stimulere denne helbredelsesmetoden helt bevisst og målrettet - både mot spesifikke sykdomstilstander og ved forebygging som hindrer at sykdom oppstår. Østlig medisin har generelt og gjennom årtusenene så langt tilbake som før menneskene begynte å etterlate seg kilder i form av skriftspråk utforsket selvhelbredelse. De ble derfor like kjent med ”Afrika” som sin egen bukselomme, billedlig skrevet, på en tid hvor europeerne ikke engang hadde begynt geografisk utforskning. <br>
Takket være biologisk og generell medisinsk forskning vet europeisk medisin i dag mye om naturlige, organiske prosesser og hvordan de styres. Det vi derimot er tilnærmet helt uvitende om, er hvordan organiske prosesser kan gripe inn der det har gått galt, og gjenopprette de riktige prosessene, eventuelt også reparere skadene. Vi vet at det skjer, og vi vet at all moderne medisin er fullstendig prisgitt slike prosesser. Hvordan kunne vi eksempelvis utføre kirurgi hvis ikke vår organisme på egenhånd var i stand til å helbrede sårene kirurgene påfører kroppen under operasjonene? Vi skulle forblø av det minste lille skrubbsår hvis ikke noe ble gjort innenfra kroppen selv for å forhindre det. <br>
Hvorfor kan vi ikke mer om slike prosesser, ikke engang nok til at vi har kunnet begynne å utvikle metoder eller medisiner som hjelper organismen til å opprettholde disse prosessene? Nesten uten unntak er våre metoder og medisiner enten i beste fall «et plaster på såret» eller i de fleste tilfeller en ekstra belastning for organer som lever, nyrer og hjerte. Eller de kommer i direkte konflikt med det som er selve sentralen for de naturlige helbredelsesprosessene – vårt eget immunforsvar.</p>

<p>Det er minst to årsaker til uvitenheten om det som stanser de farlige mutasjonene i vår kropp, og dermed om det som er i stand til å hindre kreftutviklingen hos et flertall av oss. Den første årsaken har sammenheng med det som er nevnt om forskningens hovedfokus. Det har vært viet kreftsvulstene og bekjempelsen av dem. Den andre årsaken springer direkte ut av den første og er etisk motivert: Det er nemlig aldri blitt forsket på andre pasienter enn dem som har fått den behandlingen som til enhver tid har vært ansett som den mest effektive, og som består i forskjellige former for fjerning av symptomene – enten ved kirurgi, cellegift, bestråling eller forskjellige kombinasjoner av disse metodene. Av innlysende, etiske årsaker har man ikke kunnet anbefale pasientene å ta risikoen ved å beholde symptomene gjennom et forskningsprosjekt. Dette har forhindret forskerne fra å få kunnskap om det som skjer i kreftcellene, svulstene og kroppen for øvrig hos pasienter hvor veksten i svulstene enten hemmes, stanser opp eller blir mindre og kanskje helt forsvinner gjennom selvhelbredelse. I dag finnes det bare én medisinsk betegnelse på de forskjellige formene for sykdomsforløp hvor kreftsvulstene utvikler seg betydelig gunstigere (for pasienten) enn det som kan forventes ut fra en medisinsk statistisk erfaringsbakgrunn. Alle slike tilfeller går under fellesbetegnelsen anekdotisk helbredelse – som i realiteten innebærer at helbredelsen ikke har noen kjent årsak. Hva som forårsaker anekdotisk helbredelse, som strengt tatt er en fullverdig helbredelse, vet altså legevitenskapen ingenting om. <br>
Det finnes riktignok pasienter som av forskjellige årsaker selv har valgt ikke å gjennomføre den anbefalte kreftbehandlingen, og man kan tenke seg muligheten av at enkelte av disse kunne vært frivillige i en forskningssammenheng. For å gi seg i kast med en slik forskning må man imidlertid først overvinne en aktiv negativitet innenfor den autoriserte kreftbehandlingen overfor den ikke-autoriserte - og i tilnærmet alle vestlige land, inklusive Norge - ulovlige behandlingen. På den ene side er en slik holdning nødvendig for å hindre utbredelse av virkningsløs behandling av ikke-kvalifiserte behandlere, men på den annen side kan den samme holdningen hindre utbredelsen av virkningsfull behandling av meget kvalifiserte behandlere og forskere som befinner seg i randsonen til eller helt utenfor det autoriserte og lovlige. <br>
For både effektivt å hindre kvakksalvere og samtidig oppmuntre til forskning innenfor sektorer der kliniske resultater indikerer at forskningen kan bære frukter, kreves en fordomsfri undersøkelse av det som skjer utenfor det autoriserte behandlingsapparatet. Isteden har man så langt avvist alt som ikke følger det skolemedisinske forskningssporet. Det tas forbehold om et mulig unntak i form av et prosjekt under Universitetet i Tromsø ved navnet NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin). NAFKAM er den eneste institusjonen i sitt slag innenfor den vestlige forskningsverdenen og ble i juni 2010 aktiv samarbeidspartner med FN-organet WHO (World Health Organization). Om NAFKAM faktisk har en fullstendig fordomsfri åpenhet ved undersøkelsen av andre former for forskning enn den som bygger på et naturvitenskapelig perspektiv, har vært omdiskutert helt fra etableringen, en diskusjon jeg ikke har forutsetninger for å delta i.</p>

<p>Disse synspunktene reiser i neste omgang følgende spørsmål:</p>

<p><strong><em>Hvis det kommer en som gjennom klinisk praksis kan vise at han har funnet en metode som stimulerer kroppens egen måte å stanse de uønskede prosessene som fører til kreft, og som i mange tilfeller også kan synliggjøre at han kan reaktivere denne evnen der den er satt ut av spill, vil det norske forskningsmiljøet da være tilstrekkelig åpent og fordomsfritt til at han får anledning til å bevise i kontrollerte forsøk – forsøk hvor hele den vitenskapelige verden kan følge med på hva som skjer – om han virkelig er i stand til det?</em></strong></p>

<p><strong>Følg lenkene til andre klipp fra boken:</strong></p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-II">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong></p>

<hr>

<p><a name="Gaten-og-losningen-II"></a>  </p>

<h3 id="gtenoglsningenii">Gåten og løsningen II</h3>

<p><span></span></p>

<p><a name="gaten-og-losningen-II"></a>  </p>

<h5 id="ettermiddagdagen">ETTERMIDDAG DAG EN</h5>

<p>Innlegget inneholder også del to av kapitlet <em>Gåten og løsningen.</em>  </p>

<h6 id="endeligharkreftforskningenbegyntbeskjeftigesegmednoeannetogmervesentligennslossmedsymptomenepatdetforeliggerenkreftsykdom">Endelig har kreftforskningen begynt å beskjeftige seg med noe annet og mer vesentlig enn å sloss med symptomene på at det foreligger en kreftsykdom !</h6>

<p><strong><em>Noe som for de aller fleste som har forsøkt denne angrepsvinkelen helt tilbake fra sykdommen fikk navn har vist seg å søke løsningen på kreftgåten fra feil side.</em></strong>
<br></p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/09/11692724_10155829520235354_6365083134664094480_n.jpg" alt="Har kreftens gåte en løsning">
<em>Bildet, som vi i et tidligere innlegg døpte «Big Pharma» - etter det lett populistiske slagordet til alternativ-bevegelsene der de stadig flere kretser omkring legemiddel-kartellet, men uten mer innflytelse enn møll rundt fyrtårn - en indikasjon på at det nok engang ser ut til at BF sikrer seg kontrollen. Både på <strong>den ene</strong> og <strong>den andre måten.</strong></em> <br>
<em>Hva den ene og den andre måten er, blir tydelig i artikkelen <a href="http://www.themaforlag.no/er-kreftens-gate-lost">Er kreftens gåte løst</a> og tyder på at det ikke bare dreier seg om møll som brenner vingene, men at det i beksvarte natten, utenfor BF-fyrtårnet synlige lyssirkel er tett i tett med ugler i mosen.</em></p>

<p>Med undertitler/ingress henviser jeg til det som etter 17. februar 2016 førte til et gjennombrudd i den folkelige interessen for det TheMa Forlag arbeider for innenfor kreftomsorgen – da vi viste til at Dagbladets <strong>nyhets</strong>-oppslag om immunbehandling av kreftpasienter var gammelt nytt for oss. En norsk-utviklet metode har pågått i «det stille» i over tretti år - etter hvert i en lang rekke land i alle fem verdensdeler. <br>
Vår ambisjon er å forvandle «det stille» til <strong><em>det tydelig synlige.</em></strong></p>

<p><strong>Første klipp fra kapitlet «Gåten og Løsningen</strong> <br>
Vestlig medisin har gjennom de seneste par århundrene knekket de fleste alvorlige og livstruende sykdommenes koder – i hvert fall når det gjelder symptomplagene. Kreftens gåte er derimot forblitt en gåte, på tross av de enorme faglige og økonomiske ressursene som er brukt på kreftforskning gjennom den moderne medisinens historie. </p>

<p>Ikke alle er klar over at det helt fra embryostadiet skjer mutasjoner  i organismen som vil føre til dannelse av kreftsvulster dersom ikke noe stanser og rydder vekk disse begynnende feilkonstruksjonene. Dette arbeidet utføres kontinuerlig av <em>noe</em> i vår kropp, og når dette <em>noe</em> på et tidspunkt slutter å fungere for stadig flere av oss, kan dette føre til livstruende kreftsykdom. <br>
Å finne og forstå hva kroppen selv utfører, eller hvilke(t) stoff(er) kroppen selv produserer som fortløpende stanser mutasjonene, vil være et første og avgjørende skritt mot en endelig løsning. Hvis man lykkes med enten å kopiere disse prosessene eller hjelpe kroppen med selv å sette dem i gang igjen, og man kan gjenta dette på en stor andel av kreftsyke mennesker, vil også kreftens gåte være løst - eller - vise seg å aldri ha vært noen gåte?!</p>

<p>Det er først de siste årene at uavhengige forskningsmiljøer, uavhengige av kreftindustrien og deres egne forskningsbudsjetter, har begynt å flytte blikket fra et ensidig fokus på det som har gått galt til </p>

<p><strong><em>det som går riktig for seg.</em></strong></p>

<p>Industriens kreftforskning har en lang tradisjon med ensidig oppmerksomhet mot det som har gått galt, og de har ensidig rettet forskningsressursene - inklusive kreftforskernes oppmerksomhet - mot symptomene. <br>
Dette handler som oftest om siste stadium i kreftutviklingen, det vil si: når det har gått galt så lenge at kreftsvulsten er blitt en trussel for omkringliggende vev og organer og, i siste instans, for selve menneskelivet. Det er ikke unaturlig at onkologene og resten av kreftbehandlerne har vist størst interesse for denne siden av kreftproblemet, i og med at det fortløpende har handlet om å redde flest mulig liv. Men selv for en amatør som meg er det underlig at ingen av de snart utallige milliarder som industrien har brukt på kreftforskning og medisinutprøving ikke i større grad har fokusert på <strong><em>det som går riktig for seg</em></strong> - i den hensikt nettopp å hjelpe eller kopiere disse delene av prosessene. </p>

<p>Kreftforskningen har naturlig nok med tiden tilegnet seg mye kunnskap om hva som går galt, og hvordan det går galt. Så mye at de siden tiår tilbake har oppdaget og fått kunnskap om at det er så mange og kompliserte prosesser hvor feil kan oppstå at å hindre disse feilene utenfra, det vil si: å gå inn å flikke på kreftsykdommenes synlige resultater neppe noen gang vil føre til noen generell varig helbredende metode eller medisin. Det påtrengende spørsmålet i dag er om dette fokuset (på det som går galt) noen gang vil føre til at man lykkes med å reversere eller stoppe mange nok av disse prosessene til at det kan snu den moderne menneskehets raskt økende tilbøyelighet til å utvikle alvorlige kreftsykdommer. <br>
Et av eksemplene på hvor langt forskningen har kommet ut fra denne angrepsvinkelen, er et dansk forskningsmiljø som i mange år har arbeidet ut fra erkjennelsen av at det som kan gå galt, er svært mangfoldig, ja, at årsakene til sykdommen innenfor samme diagnose (krefttype) kan oppvise individuelle forskjeller. Derfor er deres fremtidsvisjon, og det deres forskning går ut, å kunne produsere medisin som er tilpasset den enkelte pasient, det vil si en medisin som er målrettet mot det stedet hvor det har gått galt, og spesifikt det som i disse spesielle cellestrukturene krever reparasjon. <br>
Utfra en rasjonell betraktning kan dette se ut som et sisyfosarbeid, og et nærliggende spørsmål er om det vil vise seg mulig å gjøre en slik fremtidsvisjon til virkelighet. Herav følger nye spørsmål: </p>

<p>•    Hva vil det koste å utvikle en slik medisin? <br>
•    Vil andre enn verdens absolutt rikeste ha råd til å kjøpe den?</p>

<p>Hvis danskene har rett, har det som går galt, vist seg å være så sterkt forbundet med ytre årsaker og med det individuelle livsløpet at en ideelt sett behøver en spesielt tilpasset medisin for hver eneste kreftpasient for på en sikker og effektiv måte å kunne stanse den gale prosessen. <br>
Det som går riktig for seg derimot, er ikke styrt av omgivelser og individuelle utviklingsprosesser. Det er en del av menneskets medfødte bagasje og er felles for alle. Den som finner det noe som ut fra naturen selv kveler sykdommen i fødselen eller kan stimulere en kropp som har mistet evnen til å gjenvinne det, har funnet medisinen for alle.</p>

<p><strong><em>Følg lenkene til andre klipp fra boken.</em></strong></p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-II">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong></p>

<hr>

<p><a name="fra-diagnosens-gate"></a>  </p>

<h2 id="fradiagnosensgte">Fra Diagnosens gåte</h2>

<p><strong><em>Avslutningen på den første dagen i mitt nye liv, men først Et kapittel om det som kanskje halvparten av våre barnebarn må igjennom - hvis ikke kreftsykdommene snart forebygges slik som beskrevet i flere blogg-innlegg (se <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">Blogg arkiv</a>).</em></strong></p>

<h6 id="tilleggtilblogginnlegg24september">Tillegg til blogg-innlegg 24. september</h6>

<p>De avsnittene fra åpningen på «Har kreftens gåte en løsning» som har vært publisert etter ferien illustrerer noe som en av de stoiske filosofene, Epiktet (55 – 135) er første kilde til. Oversatt til dagens norsk: <br>
<em>«Det er ikke hvordan vi har det som er det sant virkelige, men hvordan vi tar det»</em>.  </p>

<p>Det var en gedigen overraskelse for meg at pasienten forholdt seg slik til diagnosen som boka forteller om. Og helt uten å være noen spesiell tilhenger av Epiktet. Nå er ikke dette enestående, da vår nære historie byr på mange fortellinger om mer eller mindre mediakjente kreftsyke som gir uttrykk for at her skal det kjempes, om ikke til siste blodsdråpe, så i det minste til <em>siste friske celle</em> - med en konstruktiv oppgave og normal delingshastighet. <br>
Det er sjelden mer spesifikt uttrykt hva kampen vil gå ut på, og det er derfor jeg bestemte meg for å innlede med en beskrivelse av hva kampen <em>kan</em> gå ut på. <br>
Selv om dette kapitlet kan ha mer preg av skjønnlitteratur enn fagprosa, og de ytre omstendighetene ikke er slavisk  og til punkt og prikke beskrevet, så er fortellingens kjerne og hovedtrekk – som alltid i lignende kapitler senere – den hele og fulle sannhet. </p>

<p>Neste kapitel er derimot en entydig fagprosatekst, om hva som gikk galt på et tidlig tidspunkt i kreftforskningens historie. Da mener jeg galt i betydningen så langt og i tilnærmet ingen grad å føre til helbredende metoder eller medisiner. «Tilnærmet» da forskningen har klart det på enkelte marginale kreftformer, blant annet kreft for barn som er den største seieren så langt for de som kjemper mot kreft på andres vegne i laboratoriene. </p>

<p><strong>ETTERMIDAG DAG EN</strong> <br>
På hjemveien begynte jeg å legge planer, veldig forskjellige fra de jeg pleide å legge.  Vanligvis var de store – både i utstrekning og tid, og ikke sjelden stilte de også krav til andre som måtte hjelpe meg med å utføre dem. Denne planen skulle jeg klare å realisere selv, helt alene og ganske snart. <br>
Da vi nådde bygrensen hadde jeg sett for mitt indre blikk at vi kunne stanse ved Meny-butikken på veien mot Østerøya og granske delikatessedisken. E. var uforberedt på å skulle være med å planlegge en lunsj nr. 2, men jeg hadde etter hvert fått et uforklarlig overskudd av tiltakslyst og gjennomføringsevne, så dette skulle jeg klare uten at hun behøvde å gjøre annet enn å være enig. I det minste late som at hun var enig i at det var en god plan. Hun kunne bare sitte i bilen så lenge og behøvde ikke engang å finne ut hva hun hadde lyst på. Det skulle jeg ta meg av. <br>
Jeg hadde jo for lengst oppdaget at dette var en vårdag vi ikke måtte la glippe ut mellom hendene på oss i den distraksjonen som ofte følger etter påtrengende fremtidsscenarier, uansett hvor hypotetiske de måtte være. Når vi kom hjem, skulle jeg ta utemøblene frem fra uthuset og lage en sen lunsj som skulle vare lenge, med alt som hørte til, og som vi ikke kom til å glemme på en stund. <br>
Det hadde allerede vært en lang dag. Den begynte i grenselandet mellom vinter og vår og ble etter hvert den første forsommerettermiddagen i mitt nye liv.</p>

<hr>

<pre><code> With a little help 
  from my friends

                           (Lennon/Mc Cartney)
</code></pre>

<p><strong>DAG 2, 18. april .</strong>
Det ble en lunsj vi ikke kommer til å glemme på en stund. Vi husker nok ikke detaljene til evig tid, ikke det vi spiste, men vi kommer alltid til å huske at vi hadde det bra. <br>
Jeg refererer selvfølgelig for meg selv og kan ikke vite hva E. tenkte og følte i bakgrunnen av vår lille feiring av den første utelunsjen dette året. Jeg spurte henne ikke og hun la ingen demper på den gode stemningen. <br>
Selv opplevde jeg til min egen overraskelse et fortsatt jevnt stigende energinivå. Ikke noen form for overstadighet eller opp og nedturer, men en økende besluttsomhet knyttet til et valg jeg aldri hadde drømt om at det var mulig å kunne få. I hvert fall ikke i virkeligheten, helt bokstavelig - ikke bare som en metafor. </p>

<p>Jeg hadde engang fått livet i fødselsgave og visste ikke av noe annet. I går hadde jeg fått en ny og helt realistisk opplevelse av at jeg muligens måtte levere det tilbake om ikke lenge. Harde, kompakte instrumenter og nøytrale og nøkterne dataskjermer som korresponderte med en rynke i pannen på gastrospesialist Arne Drivenes, var nok til å fremkalle en helt ny dimensjon av selverkjennelse: Jeg kunne dø. Snart. <br>
Kanskje jeg ikke engang rekker å være med på den turen vi hadde planlagt før jul sammen med våre så vidt voksne barn, tenkte jeg, mens jeg bar inn restene av lunsjen. Vi skulle til det nye Atlantis, det spanske øyriket ute i Atlanterhavet vest for Afrika en uke oppunder jul.  Den turen ville jeg være med på. Jeg ville i hvert fall ikke være årsaken til at den ble avlyst. <br>
Jeg valgte livet. </p>

<p>Jeg var konfirmert. Som ansvarlig for min egen skjebne, mens E. sakte sovnet i dekkstolen sin etter det lange og for henne sikkert litt krevende måltidet, tok jeg frem mobiltelefonen og sendte Are Thoresen en kort tekstmelding om den nye begynnelsen. Han var på vei hjem fra   forelesninger for kollegaer i Tyskland og svarte at jeg kunne komme når som helst etter arbeidstid dagen etter.</p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-II">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong></p>

<hr>

<p><a name="en-ny-begynnelse-II"></a>  </p>

<h4 id="ennybegynnelseii">En ny begynnelse II</h4>

<p>... <em>Fortsettes fra 26 august</em></p>

<p><strong>Dag 1, ettermiddag</strong> <br>
Når familien er samlet og det dukker opp medisinske eller andre vitenskapelige problemstillinger i samtalen, så er det ikke lenge før en eller annen snur seg mot E. og sier: <br>
”Du som jobber på sykehus, du må da vite det” – hvis ikke E. allerede har kommet denne standardreplikken i forkjøpet og har oppløst problemstillingen med en detaljert og ofte faglig avansert forklaring, på grensen eller over grensen til det allment forståelige.
E. er spesielt god på medisinsk biokjemi og jobber på Sykehuset i Vestfold.  </p>

<p>Da jeg var ferdig med undersøkelsen hos Drivenes, ringte jeg til laboratoriet og ba sekretæren der oppe (3. etage) si fra til E. at jeg ventet på henne på terrassen utenfor sykehuskantinen. Mens jeg ventet, rigget jeg til to stoler, en å lene meg bakover på og en til å ha bena på, og jeg snudde ansiktet mot solen – nøyaktig på samme måte som jeg ville ha gjort selv om jeg ikke hadde fått en mulig dødelig diagnose for bare noen få minutter siden. Det var en overraskende og befriende erfaring. <br>
Kanskje er det ikke så ille som jeg har trodd å være praktisk talt døende likevel, tenkte jeg og kjente intenst velbehag ved de virkelig varme solstrålene. Dette var stråler som ikke bare varmet opp det ytterste laget av meg, men trengte dypt inn i mitt innerste indre. Det handlet om liv, der inne, og om en livgivende kraft jeg satt så umåtelig stor pris på at jeg bestemte meg for ikke å være fullt så døende som jeg hadde vært for noen sekunder siden, kanskje ikke døende i det hele tatt lenger. <br>
Jeg begynte virkelig å tenke over denne problematikken fra en synsvinkel som var ny for meg og som jeg hadde vært fullstendig uvitende om i det hele tatt fantes inntil for noen minutter siden, da jeg faktisk hadde fått en dødelig diagnose. Noe det kanskje ikke heter rent faglig, men som likevel var helt nøyaktig det jeg hadde fått: beskjed om at jeg var dødelig. Det var noe jeg ikke hadde vært klar over før nå, tro det eller ei, at jeg virkelig er dødelig. Og ikke bare dødelig, jeg var på dette tidspunktet langt mer dødelig enn de aller fleste som det var naturlig å sammenligne meg med. <br>
Som en surfer på livets solfylte overflate hadde jeg tenkt at dødelighet er noe som tilhører en eventuell død. Brått ble det omvendt; at det er livet som tilhører døden – ikke døden som tilhører livet. </p>

<p>Mye er naturlig nok tenkt i ettertid, etter at jeg halte fram de ufullstendige stemningsrestene fra PC-en min - fra det som var en slags pasientdagbok og som jeg hadde satt meg fore å lage litteratur av. Det jeg også tenker nå og kommer til å tenke over lenge, er spørsmålet om hva solen i de salige solfylte sekundene på de harde kantinestolene hadde å gjøre med den helomvendingen i livet mitt som så smått begynte å ta form. <br>
Ikke er det reinkarneringen av den gamle egyptiske tilbedelsen av Ra, solguden. Ikke er det den nye revolusjonerende oppdagelsen av hvordan solen på nesten mystisk vis omskaper underhudsfettet vårt til enorme mengder D-vitamin, noe som naturvitenskapelig forskning nylig har avslørt kan ha tilsvarende mirakuløse virkninger på mange alvorlige sykdommer, inklusive kreft. <br>
Nei, her er det noe som ingen jeg kjenner til, har tenkt eller forsket på ennå. Noe som muligens enkelte av kulturhistoriens poeter har kommet nærmest. Jeg avrunder denne digresjonen med min foreløpige konklusjon: </p>

<p>Kan hende er det viktigst å oppleve gleden og forventningen når den ubeskrivelig herlige problemstillingen dukker opp; er det den aller siste vinterdagen eller den første vårdagen idag?</p>

<p>Jeg lå mellom kantinestolene og var den eneste som hadde oppdaget hvor deilig det var å sitte her ute blant snørestene istedenfor å kjenne solvarmen som noe nesten irriterende gjennom store, tykke glassruter. Hvor mye nytt det plutselig var blitt å venne seg til! Bare i løpet av noen sekunders iakttakelse av en screening og litt småprat etter undersøkelsen om hva som skulle skje videre, var livet blitt forandret og jeg blitt en annen. Så annerledes enn alt annet vi sammen hadde vært med på. Jeg ville ikke blitt mer overrasket om hele scenebildet hadde forvandlet seg og et helt nytt og ukjent univers hadde sprunget ut foran øynene mine. <br>
Den permanent rynkede pannen til Drivenes var riktignok noe jeg ville ha kunnet forestille meg, basert på tidligere livserfaringer, men det å se den som resultatet av det vi sammen hadde sett på skjermen var nytt. Så nytt som det aller nyeste nye jeg noen gang hadde kunnet fantasere om eller dikte frem selv i mine aller mest berusede eller sinnsforvirrede øyeblikk. Pannen til Drivenes var en taust talende, konstant kontrast - til munnen og stemmebåndenes forserte forsikringer om at når dette nå umiddelbart ble fulgt opp ville det være gode sjanser for at det kunne gå bra. <br>
Rynken ville ikke flate ut, selv ikke etter en lang og vel planlagt pause før han kom til et spørsmål han nok helst ikke ville ha stillet men så seg nødsaget til, og han stilte det på en så tilgjort nøytral måte som han overhodet var i stand til: Det lavmælte og tilsynelatende lett henslengte spørsmålet hans om hvorfor det hadde tatt nesten et år fra jeg hadde gått til lege og til jeg nå var innkalt til coloskopi, gjorde det ikke vanskelig å forstå at bak rynken - som på ingen måte kledte den unge og ellers glatte mannen - bak pannen og inne i hodet hans var det en alvorlig irritasjon over dette venteåret. </p>

<p><em>(Venteårets viderverdigheter er beskrevt i boka, men er av det som faller ut i bloggen – da den ellers ville strekke seg over vinter og vår og mere til.)</em></p>

<p>Konkret handlet irritasjonen, som egentlig var en dyp bekymring på mine vegne, om noe jeg som amatør ikke visste nok om ennå, men som jeg fikk detaljert kunnskap om av en onkolog (kreftspesialist) noen uker senere: En svulst som var blitt så stor som min, som etter mer presise målinger senere viste seg å strekke seg langs fem centimeter av siste del av tykktarmen, hadde erfaringsmessig kommet opp i så høy veksthastighet og med så stor spredningsevne til andre organer, at det året som var gått fra jeg gikk til legen og var blitt undersøkt var å regne som noe bortimot fatalt. <br>
Der og da behøvde jeg imidlertid ikke noen kvalifisert beskrivelse fra onkolog på å forstå at sjansene for at dette faktisk kunne komme til å gå bra, på langt nær var så gode som Drivenes forsøkte å gi meg inntrykk av. Selv onkologens beskrivelse var nesten som en livsforsikring å regne sammenlignet med det jeg langt senere kom til å oppdage - da jeg fikk anledning til å legge sammen to og to, fikk innsyn i det korrekte foreliggende statistiske materialet og der kunne kombinere de statistikkene som var aktuelle å kombinere i mitt tilfelle. Jeg fant frem til riktig prosentsats for sannsynligheten for overlevelse, noe som egentlig bare ga den eksakte kunnskap om at her måtte det enten et mirakel til, eller å finne en helt ny og effektiv behandlingsmåte som dessverre ennå ikke blir tilbudt norske kreftpasienter. En gnist av håp om et tilbud i form av å få anledning til å delta i et forskningsprosjekt – i aller siste øyeblikk. Det håpet som alltid mennesker i min næværende livssituasjon vil ha. </p>

<p>Ingenting av dette opptok tenkningen mens mens jeg lå under solens velsignelse og ventet på E, for jeg hadde ennå ikke sett en eneste kreftstatistikk eller satt meg inn i legenes hjelpeløshet hver gang de ble konfrontert med en ny pasient med fremskreden kreftutvikling. </p>

<hr>

<p>Selv med lukkede øyne mot solen var det ingen tvil lenger - dette var definitivt en vårdag. Det ble to minutter i et slags enerom med naturen før jeg ble sendt ut av kontemplasjonen av lyden av den tunge terrassedøren som dro seg igjen ved egen hjelp. <br>
E. sto der i den hvite frakken sin, noe som gjorde henne til en helt annen enn den E. jeg vanligvis var gift med. Og etter den korte, saklige beskjeden kunne jeg fortelle at fornemmelsen av skjelvinger i kroppen, som jeg hadde kjent da jeg gikk ned trappen til første etasje, gjennom kantinen og ut på terrassen, hadde gått over da jeg fikk rigget meg til i stolene foran solen. Jeg fortalte også at jeg var usikker på om skjelvingene kom av kombinasjonen av å ha fastet og drukket to liter saltvann sammen med noe annet som garanterte at tarmene ble skylt helt rene, og deretter den ubehagelige coloskopien, eller om skjelvingen skyldtes resultatet av undersøkelsen. <br>
Etter en pause, uten en lyd eller endring av våre posisjoner og uttrykk, gikk jeg rett over til den teknikken jeg hadde lært av Drivenes; fortalte at det sikkert kom til å gå bra, osv. og om hva som skulle skje de nærmeste ukene. Jeg sa ingenting om den permanente rynken i pannen til Drivenes og om at han, uten egentlig å ville det, nærmest i klartekst hadde formidlet at utsiktene hadde vært annerledes hvis jeg bare hadde kommet et år tidligere. Da måtte jeg også forklart E. at min egen vurdering var at det var bra som det var, og hvorfor jeg mente det var bra at jeg ikke hadde fått diagnosen før denne første fine vårdagen. Jeg visste fra flere tiårs diskusjoner at E. var altfor lite innstilt til å inngå kompromisser med sin vitenskapelige legning og faglige bakgrunn til å kunne se noen trøst i mine synspunkter – spesielt i denne situasjonen, som nok enda mer for henne enn for meg var blitt et spørsmål om liv eller død. <br>
Deretter ble det ikke så mye mer å snakke om. E. tørket tårene og foreslo at hun skulle hente en salat og litt te fra kantinen til meg. ”Og til deg selv,” ropte jeg etter henne, ivrig etter å dytte noe ned i det dype hullet som brått var oppstått etter den alvorlige bristen på omsorg jeg hadde vist henne ved å få en slik sykdom. </p>

<p><strong><em>Følg lenkene til andre klipp fra boken.</em></strong></p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-II">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong></p>

<hr>

<p><a name="en-ny-begynnelse"></a>  </p>

<h2 id="ennybegynnelse">En ny begynnelse.</h2>

<p><a name="fra-de-forste-sidene"></a>  </p>

<h4 id="fradefrstesideneavenkreftpasientsdagbok"><em>Fra de første sidene av en kreftpasients dagbok</em></h4>

<p><span></span> <br>
Here, there and everywhere <br>
<em>Lennon/McCartney</em>  </p>

<p><strong>Dag 1.</strong> <br>
Det har vært en lang dag. Den begynte i grenselandet mellom vinter og vår, og ble etter hvert den første forsommerettermiddagen i mitt nye liv. <br>
Jeg er hjemme hos meg selv, hovedperson både i mitt nye liv og i denne fortellingen. Et sideblikk på den julianske kalenderen viser at den begynner fjortende april to tusen og syv. </p>

<hr>

<p>Morgenturen til postkassen var opplyst av både sol- og snøflekker, og møtet mellom morgenen, huden og de andre sansene pirret den årvisse usikkerheten om dette egentlig var en sen vinterdag eller en lenge etterlengtet vårdag. Det ville etter hvert vise seg. <br>
Denne dagen var ikke som andre dager, og jeg hadde en forsterket oppmerksomhet om det som sto meg nærmest – selve tilværelsen, været og de fornemmelsene jeg møtte verden med i åpningen av en ny dag. <br>
I dag var verden enda litt nærmere enn vanlig, og jeg var helt sikker på at jeg hører hjemme her. </p>

<p>Det ble motsatt for meg med det som er lenger borte, der det er avstand eller et mellomledd, en som formidler. Det som ikke var helt nær, det var i dag helt fjernt, og jeg hadde liten glede av lokalnyhetene. Jeg glemte hele tiden det jeg akkurat hadde lest, måtte lese om igjen – fordi jeg ikke klarte å fortrenge forestillingen om at jeg snart skulle få et kaldt metallredskap stukket langt inn i kroppen. <br>
Jeg la fra meg avisen og ble sittende idet jeg misunte dem som kunne fortsette å være dypt engasjert i spørsmålet om dette ble dagen da vinteren sluttet eller våren begynte. Som kunne dele morgenhygge og oppmerksomhet om det som engasjerte representanter for byens politikere, politiet, handelsstanden og kulturarbeidere – og andre som delte sine synspunkter på ditt og datt med de andre abonnentene av Tønsbergs Blad. <br>
De som sto fast i mitt hode, var at jeg om snaue tre timer skulle få avansert teknologi inn gjennom det hullet i kroppen jeg så langt har hatt minst interesse av å utforske. Jeg har aldri sett det eller brydd meg om det, før det etter hvert tvang meg til å ta det på alvor. <br>
I snart to år har det vært tegn til avvik av varierende ubehagelighet omkring og innenfor denne åpningen. I nedtrykte øyeblikk har det gitt meg alvorlige bekymringer. </p>

<p>Først tenkte jeg som de fleste, at dette var forbigående. Det var det ikke. Det var forverrende – og forvirrende. Vekselvis truende, livsfarlig, vekselvis uklar prognose og noe som egentlig ikke tilhørte nåtiden, men en hypotetisk fremtid. <br>
De forbigående, alvorlige bekymringene ble etter hvert mindre forbigående og mer alvorlige, noe som gjorde at jeg en dag tok mot til meg og fortalte min kjære E. at jeg en tid hadde registrert urovekkende forandringer i fordøyelsen. <br>
Da jeg hadde fortalt hele historien, visste jeg samtidig at det ikke var noen vei tilbake. Dette kom definitivt ikke til å forsvinne av seg selv, og jeg gjorde som jeg fikk beskjed om: bestilte time hos fastlegen og fikk den en gang på forsommeren 2006. </p>

<hr>

<p>Første gang jeg var på sykebesøk, i slutten av 50-årene, het det Tønsberg Sykehus. Da jeg for ikke mange år siden var innom sykehuset på egne vegne, hadde det blitt minst dobbelt så stort og skiftet navn til Vestfold Sentralsykehus. Nå har det minst doblet seg en gang til og heter SIV, forkortelse for Sykehuset i Vestfold, noe som kan tyde på at det snart blir det eneste sykehuset i fylket. Selv om det har vokst til en helt annen størrelsesorden på femti år, har det ut fra behovet for sykehusbehandling blitt mindre. I oppveksten hørte jeg aldri om ventelister for å få behandling eller om korridorpasienter. At nødvendig hjelp ved sykdom har blitt en begrenset samfunnsressurs, fikk jeg for alvor bekreftet da jeg etter overraskende lang tid fra jeg hadde meldt meg hos fastlegen, fikk en telefon fra sykehuset om at jeg hadde lovfestet krav på behandling etter tre måneder, men at jeg ikke kunne få det likevel. Det var ikke kapasitet nok på sykehuset til å sikre meg mine lovfestede rettigheter til sykehusbehandling. På spørsmål om hvor lenge jeg måtte vente, fikk jeg til svar at det var det umulig å si noe om. Hun som ringte, sa at jeg kunne velge om jeg ville vente til det ble plass i Tønsberg, eller om jeg ville kontakte andre sykehus for å undersøke om det var bedre kapasitet andre steder i landet. <br>
Å ringe rundt til sykehus i andre landsdeler var jeg ikke i humør til. </p>

<hr>

<p>Etter mange års amatørfaglig interesse for helseproblematikk, hvor sykdomskomplekset kreft underlig nok var det jeg hadde vært mest engasjert i, var jeg kommet frem til at diagnosen var et av de farligste aspektene ved sykdommen. Det som opptok meg, var de følelsesmessige og psykiske reaksjonene som forestillingene knyttet til diagnosen og symptomene utløste hos pasientene. Dette hadde jeg vurdert som potensielt like farlig for videre vekst i svulstene og spredning til andre deler av organismen, som andre kjente faktorer. Istedenfor å være et varsel om behov for endring, slik jeg mener de fleste sykdomssymptomer med fordel bør forstås som, er diagnosen for mange et varsel om for tidlig død. Det å få konstatert disse symptomene på den måten det vanligvis skjer, mente jeg kunne være et så stort tilleggsproblem at det i mange tilfeller kunne svekke den sykes egen mulighet for å hjelpe seg selv gjennom sykdommen på en målrettet og meningsfull måte. Jeg var kommet dit at hvis jeg fikk den diagnosen jeg i verste fall kunne komme til å få, mens jeg allerede var nesten nede i kjelleren og ytterligere svekket av de depresjonstendensene som de siste to–tre årene hadde kommet i tillegg til ME-symptomer, ville jeg egentlig nærmest være ferdig før jeg fikk begynt på noen behandling. <br>
Ingen lystelig situasjon akkurat, og jeg hadde i fantasien lenge sett for meg en periode med slåbrok og tøfler, hvor jeg stabbet omkring – stablet på bena etter en utmagrende og ytterligere krafttappende medisinsk behandling. Kanskje en kort friskmelding og tilsynelatende friskhet før det poppet opp igjen – her, der og alle steder. <br>
Here, There and Everywhere av Beatles ble en slags trøstesløs trøstesang i hodet hver gang jeg så for meg fremtidens mest utfordrende scenario: Ingen fremtid overhodet. </p>

<hr>

<p>Sykehuset i Vestfold er lyst, åpent og imøtekommende. Det har en god atmosfære, selv om tyngden og usikkerheten som preger noen av pasientene en møter i foajeen, lett kan føre til en stemningssenkning. På tross av møtet med bandasjerte og rullestolsittende pasienter allerede utenfor inngangen, pasienter som tydeligvis ikke hadde noe bedre sted for å røyke, og på tross av alvoret i mitt eget ærend, bevarte jeg den naturnære stemningen jeg hadde med meg fra den mulige vårdagen eller en av de siste vinterdagene på Østlandet. Den naturgitte, avstandsskapende evnen som ligger til mennesker, medførte at jeg så meg selv utenfra, på samme måte som om jeg hadde vært i den mer privilegerte posisjonen av å komme dit på sykebesøk. <br>
Fortrengning kaller psykologene det, men det er i det minste en naturlig prosess, langt fra en kunstig fortrengning av typen b-preparater som valium og lignende. <br>
Da jeg passerte foajeen og fulgte pilen mot gastrologisk avdeling mot trappen opp til annen etasje, reflekterte jeg over om det positive inntrykket jeg hadde av sykehuset, var noe som allerede hadde satt seg i veggene, et uttrykk som i dette tilfellet viser til en sykehuskultur med stor omsorgsevne, eller om dette inntrykket mest hadde med meg selv å gjøre – om jeg gjennom vinteren hadde lyktes med å bearbeide forestillingen om meg selv i slåbrok og avkreftet subbende bort til aviskiosken …</p>

<p>Jeg skal ikke lenger hale det ut eller skrive det inn på et sidespor, slik jeg muligens først forsøkte å tie det bort: <br>
Straks etter at instrumentet var kommet innenfor åpningen i kroppen og lyset kom på skjermen til venstre over der jeg lå, og som både gastrospesialist Arne Drivenes og jeg stirret stivt på, fikk jeg øye på en klump småruglete kjøtt som jeg umiddelbart forsto opprinnelig var fremmed for dette området av meg. Jeg kikket til høyre, på Drivenes. Han hadde antakeligvis ikke fått det samme lille ekstra hjerteslaget som meg, men så minst like bekymret ut. Uttrykket og måten han lenge førte instrumentet frem og tilbake i dette området bekreftet stilltiende at dette var en stor – i hvert fall var den veldig stor på skjermen – lite pen og helt overflødig ansamling av formløst og formålsløst cellevev.</p>

<p><strong><em>Følg lenkene til andre klipp fra boken.</em></strong></p>

<p><strong>1 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse">En ny begynnelse</a></strong> <br>
<strong>2 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#en-ny-begynnelse-II">En ny begynnelse II</a></strong> <br>
<strong>3 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#fra-diagnosens-gate">Fra Diagnosens gåte</a></strong> <br>
<strong>4 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen">Gåten og løsningen</a></strong> <br>
<strong>5 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#gaten-og-losningen-II">Gåten og løsningen II</a></strong> <br>
<strong>6 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet</a></strong> <br>
<strong>7 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet">Rapport fra laboratoriet II</a></strong> <br>
<strong>8 <a href="http://www.themaforlag.no/kreftens-gaate/#rapport-fra-laboratoriet-III">Rapport fra laboratoriet III</a></strong></p>

<hr>

<p>Nye, interesserte lesere kan finne mye om den behandlingsmetoden TheMa Forlags redaktør har benyttet ved å gå i arkivet <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">Blogg-arkiv</a> og oversikt nederst på denne siden, eller grave dypere i artikler på nettsidene. <br>
<mark>Merk</mark> at ikke alle artiklene finnes ved hjelp av menyen, men ved lenker etter hovedartiklene som menyen er linker til.</p>

<p>Hvis dette  har vært en overraskende og troverdig introduksjon så langt, så er det i bøkene en vil finne den grundige dokumentasjonen som det ikke blir plass for i korte blogg-innlegg - som skal være lesbare og forhåpentligvis vekke interesse, spesielt for dem dette angår mest: Kreftpasientene og deres nærmeste. <br>
<a href="http://themaforlag.terki.no/kjop-boker">Kjøp bøker</a> <br>
<mark> Nå også fra Antropos bokhandel: www.antropos.no</mark> 
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/03/Har-kreftens-ga--te-I---II-oms-ramme-hvit-1.gif" alt="Har kreftens gåte en løsning"></p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Kreftforskning farligere enn russisk rullett.]]></title><description><![CDATA[<p><be <="" p="">

<h2 id="uaktsommeelleroverlagtedrap">Uaktsomme eller overlagte drap?</h2>

<p><strong><em>--- ved ikke å endre kreftbehandlingen i pakt med etablert kunnskap om kreft-kulturenes genetikk.</em></strong></p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/11692724_10155829520235354_6365083134664094480_n-1.jpg" alt="">
<em>Big Pharma kaster skygge</em></p>

<p>I vår lokalavis, Sandefjords Blad, var det 18. juni et referat av en studie på effekten av cellegiften Docetaxel på prostatapasienter. Denne studien, over 6 år på 459</p></be></p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/farligere-enn-russisk-rullett/</link><guid isPermaLink="false">e93584d2-ebf7-4b15-8cfd-2e0c37f8e2c4</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Sat, 23 Jul 2016 10:17:13 GMT</pubDate><media:content url="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/IMG_0117--1-.JPG" medium="image"/><content:encoded><![CDATA[<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/IMG_0117--1-.JPG" alt="Kreftforskning farligere enn russisk rullett."><p><be <="" p="">

<h2 id="uaktsommeelleroverlagtedrap">Uaktsomme eller overlagte drap?</h2>

<p><strong><em>--- ved ikke å endre kreftbehandlingen i pakt med etablert kunnskap om kreft-kulturenes genetikk.</em></strong></p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/11692724_10155829520235354_6365083134664094480_n-1.jpg" alt="Kreftforskning farligere enn russisk rullett.">
<em>Big Pharma kaster skygge</em></p>

<p>I vår lokalavis, Sandefjords Blad, var det 18. juni et referat av en studie på effekten av cellegiften Docetaxel på prostatapasienter. Denne studien, over 6 år på 459 pasienter, viste at de som fikk cellegiftbehandlingen etter fjerning av prostata hadde 22 % flere tilbakefall/ny kreftutvikling enn kontrollgruppen som ikke fikk noen behandling.</p>

<p>Jeg har en dobbel hensikt med å referere denne studien. <br>
1. Studien beskrives på en måte som leder tankene mot at dette katastrofale resultatet forsøkes «tryllet» bort overfor media og befolkningen av urolog Anders Angelsen, Norges talsmannen for Scandinavian Prostata Research Group som har gjennomført studien. Et første indisium på at min lesemåte er riktig er hvordan resultatet refereres: «Av dem som fikk behandling fikk 48 % kreft innen 6 år, og av de som ikke fikk cellegift ble 39 % syke igjen." <br>
De fleste avislesere er sannsynligvis så langt fra grunnskolepensum i matte at de lett leser dette som 9 % forskjell, og overser at når utgangspunktet er 39 % vil økningen på 9% opp til 48 % bety en økning av krefttilfeller på 22.1 %. I det større bildet som tegnes i bøkene "Har kreftens gåte en løsning" inngår slike "uklarheter" - i betydningen tåkelegging av fakta - som er antatt å være et element i markedsføringsstrategier fra legemiddelprodusentenes side. Altså er dette muligens uttrykk for oppdragsgiverens strategi og ikke noe Angelsen direkte kan «arresteres» for. Når denne fremstillingsmåten leses i sammenheng og som  forberedelse til Angelsens konklusjon, blir det imidlertid verre. Her handler det om hvordan Angelsens informerer befolkningen og sannsynligvis også de beslutningstakerne som bevilger pengene til hans forskning. <br>
Angelsen konklusjon er at dette (22.1 %) "er en liten forskjell", så liten at den ikke kan betegnes som <em>signifikant</em> (betydelig) - en ny "tåkesky" i form av et begrep de fleste lesere ikke kjenner betydningen av. Men selv 9 % innebærer  en signifikant forskjell når det handler om så store grupper som 459 pasienter. Dvs. ikke en tilfeldig, men "tydelig" forskjell, da denne fagtermen best kan oversettes med nettopp tydelig, eller bedre: <em>ikke-ubetydelig.</em> <br>
22.1 % er et formidabelt signifikant resultat - og et katastrofalt resultat for de som har benyttet og benytter Docetaxel. Studien dokumenterer nemlig at behandling med cellegiften er farligere enn russisk rullett (RR). RR gir 16.6 % risiko - representert ved at det legges en revolverkule i et av 6 kammere i tønnerevolveren før tønnen snurres og det trekkes av mot tinningen - mens Docetaxel gir 22.1 % risiko, dvs. at nærmere 1 av 4 har fått tilbakefall/ny kreftutvikling av en langt hissigere og spredningsorientert kreftform enn den de opprinnelig hadde og som ikke mange overlever. <br>
Hvorfor forklares nedenfor.  </p>

<p>Dette "funnet" (studie-resultatet) er ikke mindre katastrofalt når vi vet hvor mange ti-tusener av pasienter som gjennom mange ti-år er forledet til å tro at cellegift er nærmest en betingelse for <strong>ikke å dø av sin kreftsykdom.</strong> Forledet av en <em>onkolog</em> (kreftspesialist), som det nylig har vist seg også er forledet av en industri hvor det for få år siden ble avslørt ikke er i stand til å reprodusere de studiene som ga dem grønt lys for å selge de forskjellige cellegiftene på kreftmarkedet.1) <br>
At jeg her generaliserer skyldes nettopp disse avsløringene, og at andre parallelle studier viser at forskningsresultatene med Docetaxel er nærmere <em>regelen</em> enn <em>unntaket</em> - bekreftes av ny forskning fra Oxford Univerity og som beskrives nedenfor. <br>
Riktig ille ble denne forskningsartikkelen da journalistens hjalp til etter beste evne med å oversette fagtåkepåstanden om manglende signifikans for oss ikke-forskere ved tilføyelsen: <em>«Forskjellen er for liten til at den innen forskningen kan regnes som en forskjell»</em>. <br>
Dette leder til punkt  </p>

<ol>
<li>Den nyeste forskningen på cellegifter viser bl.a. at kreftcellekulturers genetiske endringer er årsakene til at tilbakefall etter cellegiftbehandling og stråling har gjort sykdommen mye farligere. De genetiske endringene fører til både større tempo i celledelingen og «forbedret evne til spredning» - sett fra kreftens perspektiv. <br>
Dette er kjent for norsk kreft-ekspertise, som ble grundig orientert om denne forskningen på en nasjonal konferanse på Lørenskog 2. april 2014, etter høytidelig åpning av helseminister Bent Høie og ved forelesning av lederen for en forskergruppe i Oxford, Dr. Bass Hassan. <br>
Hassans beskrivelse er folkelig forstått tilnærmet analog med den problematikken vi kjenner fra hvordan bakterier ved endringer i genene gjør dem resistente mot antibiotika. Jeg siterer konklusjonen på gruppens forskning fra 1. kapittel i «Har kreftens gåte en løsning II»: <br>
«… <em>om en medisin har effekt på den største gruppen kreftceller og kanskje utrydder denne fullstendig, kan dette lede til bedrede «livsvilkår» for en av de mindre kreftcellegruppene som svulsten består av og som medisinen ikke har noen effekt på. Hvis en i dag lykkes med å finne ny medisin som virker på denne neste oppblomstringen av kreftceller, er det i mange tilfeller innledningen på en runddans hvor en for hver ny og tilsynelatende vellykket medisinering i realiteten stimulerer nye og stadig mer aggressive cellegrupper - og ender med det som betegnes tilbakefall med spredning.</em> <br>
Dette er en så livstruende situasjon at det meg bekjent bare er "Thoresen/Manzettis forskningsbro," <a href="http://www.themaforlag.no/forskningsbroen-til-thoresenmanzetti/">http://www.themaforlag.no/forskningsbroen-til-thoresenmanzetti/</a> som har ledet til en helbredende behandling på dette nivået i sykdomsutviklingen. <br>
Kunnskapen fra Oxford, bekreftet av Scandinavian Prostata Research Group, er så langt en svært viktig forklaring på hvorfor dagens behandlingsmetoder i så mange og uforutsigbare tilfeller mislykkes, og hvilke enorme utfordringer det blir å fortsatt følge "symptom-sporet". 2) <br>
Dagens skrekk-scenario: At cellegift i mange tilfeller forårsaker at flere pasienter dør enn nødvendig og <strong>på grunn av behandlingen,</strong> er i dag så grundig og <em>signifikant</em> dokumentert, av både omtalte Oxford-gruppe og Scandinavian Prostata Research Group, at jeg går tilbake til punkt 1, hvor jeg bl.a. beskrev hva Anders Angelsen «ikke kan arresteres for». Nå vil jeg avrunde med å beskrive hva han vil kunne arresteres for – ved å skifte til det moralfilosofiske perspektivet. Der finner jeg skjellig grunn til en såkalt <em>litterær arrestasjon</em> (debattanter arresterer hverandre stadig vekk) ved det etisk forkastelige ved <em>ikke</em> å ta de eneste etisk forsvarlige grep som de ansvarlige i 1. linje konfrontasjonen med disse høyst signifikante (ikke-ubetydelige) forskningsresultatene åpenbart bør ta. Nemlig: <strong>å sørge for at denne studien straks stanses, og arbeide for at den undersøkte behandlingen med Docetaxel på prostatapasienter også opphører.</strong> <br>
Dette er tydeligvis ikke vurdert av Scandinavian Prostata Research Group, i og med at det sto å lese i lokalavisartikkelen at denne studien skal pågå i 2 x 5 år til – <br>
altså noe nær det motsatte av å ta resultatene av de 6 første års studie på alvor. Det fikk meg til å gå videre, fra det etiske og til det juridiske aspektet. <br>
Sett herfra er fortsatt forskning noe Angelsen ikke bare i overført betydning kan arresteres for. Hvorfor, fremkommer i følgende avsluttende avsnitt av min dialog med Sandefjords Blads redaksjon i slutten av juni:</li>
</ol>

<p>«<em>Gjennom snart 10 års trening i å analysere medisinske fakta, så jeg straks at det som vil interessere Sandefjords Blads og TheMa Forlags lesere mer enn vitenskapsteoretiske diskusjoner rundt begrepet «signifikans», er hva dette forskningsresultatet innebærer ved en juridisk analyse: 
Ved å fortsatt gi prostatapasienter cellegiften Tocetaxel, og/eller fortsette studier med nye pasienter etter at det signifikante resultatet av denne studien er bekjentgjort, vil fagmiljøet da være seg fullt bevisst at mellom hver fjerde og femte pasient (studiemateriale/ cellegiftkonsument) med signifikant statistisk sannsynlighet vil komme til å dø med årsak i den medisinske behandlingen. <br>
Juridisk betegnes dette for «overlagte drap</em>».</p>

<p>For ikke å mistenkes for en dramaturgisk motivert avslutning, blir den isteden et enkelt tankeeksperiment, med et utfall, et svar, som hver og en av leserne kan hente frem fra sitt indre: <br>
Vi ser for oss at resultatet av studien hadde vært omvendt: At den viste at cellegiftbehandling med D ... hadde spart livet til flere enn hver femte prostatapasient - er det da sannsynlig at Angelsen ville ha presentert dette for Sandefjords Blad/Sandefjords befolkning <strong>at dette dessverre var et så ubetydelig, <em>ikke-signifikant</em> resultat,</strong> at han og kollegaene nå må forske videre i to  ganger fem år, for å ... ? <br>
... Ja, for å <em>hva da</em>, mon tro ?</p>

<p>NOTER: <br>
1) 4. februar 2013 sendte SVT Rapport (Sveriges Televisjon) en reportasje fra Rikshospitalet i Stockholm som konkluderte med at tilbakeholdte studier som er negative for legemiddelprodusentene generelt idag er det største problemet som er knyttet til godkjenningen av legemidler i Sverige. <br>
2) Jf. kapitlet «Gåten og løsningen» i hovedboken hvor det fremgår at løsningen ikke finnes i utforskningen av symptomene, det som har gått galt, men i det som går riktig for seg og som vi enkelt uttrykt finner i vårt naturgitte immunforsvar mot kreft.</p></be></p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 17. juni]]></title><description><![CDATA[<h2 id="sknadtilhelsedirektoratetomfvisehelsenorgeatkreftikkeerengtelikevel">Søknad til Helsedirektoratet om å få vise Helse-Norge at kreft ikke er en gåte likevel.</h2>

<h5 id="gteneratdetstoreflertallavkreftpasientenekunblirtilbudtlivsforlengendebehandlingogatenforlengstferdigutforsketmetodeforeffektivforebyggingavkreftveddvitaminharvrtkjentinirogfremdelesikkeertattibruk"><em>Gåten er at det store flertall av kreftpasientene kun blir tilbudt livsforlengende behandling, og at en for lengst ferdig utforsket metode for effektiv forebygging av kreft ved D-vitamin har vært kjent i ni år og</em></h5>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-17/</link><guid isPermaLink="false">4757bd51-7269-4f54-bed0-f9898f2f64b8</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Fri, 17 Jun 2016 11:38:07 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<h2 id="sknadtilhelsedirektoratetomfvisehelsenorgeatkreftikkeerengtelikevel">Søknad til Helsedirektoratet om å få vise Helse-Norge at kreft ikke er en gåte likevel.</h2>

<h5 id="gteneratdetstoreflertallavkreftpasientenekunblirtilbudtlivsforlengendebehandlingogatenforlengstferdigutforsketmetodeforeffektivforebyggingavkreftveddvitaminharvrtkjentinirogfremdelesikkeertattibruk"><em>Gåten er at det store flertall av kreftpasientene kun blir tilbudt livsforlengende behandling, og at en for lengst ferdig utforsket metode for effektiv forebygging av kreft ved D-vitamin har vært kjent i ni år og fremdeles ikke er tatt i bruk.</em></h5>

<h5 id="dennegtenharenlsning"><em>Denne gåten har en løsning.</em></h5>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/PRIVATE-BILDER-2120-1.JPG" alt="">
<em>Eller hva, Thea Marie – speider du mot en utvikling i denne saken som vi dødelige i tidsstrømmen ennå ikke har evner til å forutse?</em></p>

<p>Da jeg underveis i min helbredelsesprosess i 2007 fortalte alle jeg møtte på av helsepersonell om den metoden som fullstendig endret cellestrukturen i den store kreftsvulsten min og slanket den til en rest av uskyldig bindevev, delte tilhørerskaren seg i to: Alle fra sykepleiernivå og nedover i helsepyramiden lyttet med interesse og viste aldri tegn til å tvile på min fortelling. Fra lege-nivå og jo høyere opp i pyramiden jeg kom, desto mer motsatt ble fortellingen mottatt. Det er jo de siste som bestemmer det meste, og jeg forsto raskt at det var her jeg måtte være spesielt oppmerksom. Jeg har her valgt å sitere den mest konstruktive holdningen jeg møtte i denne leiren – hos en allmennlege jeg vurderer som agnostiker angående min fortellings troverdighet: <br>
<strong>«Hvis du kan gjennomføre en uavhengig, vitenskapelig undersøkelse som bekrefter det du forteller, tror jeg ikke det er mange av mine kollegaer som ikke vil anbefale den for sine pasienter.»</strong> <br>
Det er dette det står om nå: – å få lov til å gjennomføre en uavhengig, vitenskapelig undersøkelse av effekten av den enkle, norskutviklede immunbehandlingen – som i kontrast til de andre immunbehandlingene på kreftmarkedet, som vurderes av Legemiddelverket å være for dyre for vårt helsebudsjett, er den rimeligste av alle de behandlingsmetodene jeg har undersøkt i disse årene <br>
I et tidligere innlegg har jeg sammenlignet motstanden mot å få til en slik utprøving med det presteskapet som fremdeles befant seg i den mørke middelalder, da Galileo Galilei, med sin utforskning av den delvis opplyste stjernehimmelen var på god vei mot «opplysningstiden». Han ble likevel, eller kanskje nettopp derfor, stående alene ved sin kikkert. Presteskapet nektet å se i den – <strong><em>av frykt for at det de ville få se ville gi Galileo rett.</em></strong> <br>
Måtte det ikke gå slik denne gangen!</p>

<p>Analogien til Galileo har utgangspunkt i min beskrivelse i blogg-innlegget 25. mars, <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-5">Blogg-innlegg 25. mars</a></strong> der jeg viste til at 4 grundig planlagte og godkjente vitenskapelige utprøvinger av metoden alle var blitt «avlyst» - av helt eller delvis ukjente mennesker og av helt eller delvis skjulte årsaker. Det gjaldt tre forsøk på hunder og ett på Halle Krankenhaus - en kreftavdeling i Tyskland for kvinner med brystkreft som ved forundersøkelser viste seg ikke å kunne benytte cellegift og derfor ville bli tilbudt immunbehandlingen isteden. <br>
At vi nå velger å søke Helsedirektoratets ordning med betegnelsen «Nasjonalt system for nye metoder i Spesialhelsetjenesten» skyldes at et fjerde forsøk, et vi under planleggingen i to år har ventet spent på, ble avlyst i slutten av mai - kort før planlagt oppstart.  Det handler om utprøving på sykehus i et land med spesielt høyt nivå på uavhengig, medisinsk forskning. At jeg ikke kan skrive mer skyldes at det arbeides for å omgjøre beslutningen og at dette av forståelige årsaker foregår bak "lukkede dører". <br>
Uansett er det oppnådd noe vesentlig i dette samarbeidet. Allerede for et år siden oppnådde planleggerne at utprøvingen ble funnet å være i pakt med «Helsinkideklarasjonens» internasjonale etiske betingelser for klinisk forskning.  Dermed er denne terskelen passert, noe som burde styrke vår søknad betydelig og forhindre at et vanskelig argument å komme rundt er eliminert. Et argument som er benyttet før, og jeg siterer fra <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-7">Blogg-innlegg 8. april</a></strong> som beskriver avlysningen av et hundeforsøk som var hoveddel av Marit Buens mastergrad ved Høgskolen i Telemark: <br>
«<em>Slik jeg har fått dette referert, hevet formannen i Veterinærforeningens faglige råd, Ellef Blakstad, en frynsete etisk fane og hevdet overfor Buen at det ville være etisk betenkelig å gjennomføre et slikt forsøk. «Frynsete» da den egentlige etiske fanen tilhører Forsøksdyrutvalget, det statlige organet som spesielt vurderer de etiske sidene ved dyreforsøk og som uten betenkeligheter hadde godkjent forsøksbeskrivelsen fra Buen."</em> <br>
De andre deltakerne i denne avlysningen av Margit Buens mastergrad - og motstandere av  muligheten for å få metoden uavhengig vitenskapelig utprøvd (jf. Galileos stjernekikkert) - hadde ingen begrunnelser, bortsett fra at en av de involverte, Norges Kennel Klubb, som først hadde akseptert å bidra til å verve hunder (hundeeiere), men omgjorde beslutningen ved henvisning til en hemmelig instruks fra en anonym person. Vedkommende var fremstilt som å befinne seg på et helt annet nivå i pyramiden enn Blakstad, nemlig fra «politisk høyeste hold». <br>
Dette tviler jeg sterkt på kan ha vært tilfelle, og at vi her, i tillegg til "frynsete faner" også har å gjøre med "falske flagg".</p>

<p>De som har fulgt med på bloggen vil ikke ha vanskeligheter med å spekulere seg frem til årsaken til at også det israelske sykehuset avlyser utprøvingen av metoden i «tolvte time». Dette er ikke noe jeg kan tillate meg å spekulere om her, da min faste kritiker tidlig lærte meg at slikt bare fremstår som utidige, udokumenterte beskyldninger. Derimot kan jeg nevne det store fortrinnet vi har i Norge, hvor pasientene faktisk er eierne av sykehusene <em>våre</em>, som via sine folkevalgte kan velge å utprøve denne metoden uten å bry seg om eventuelle hint fra overnasjonale forskningssponsorer om at utprøving av det som for dem er uønskede behandlingsmetoder kan få den konsekvens at de trekker tilbake store, innbringende forskningsoppdrag. Pasientenes interesser er jo å bli helbredet, ikke å få livsforlengende behandling på sykehus som finansieres av medisinfabrikker og deres eiere, som har diametralt motsatte interesser av pasientene: – nemlig å ha så mange som mulig så lenge som mulig under behandling med så dyre medisiner som de får kjøperne til å akseptere – ved individuelle forhandlinger tilpasset de enkelte lands helsebudsjetter.</p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 10. juni]]></title><description><![CDATA[<h2 id="hvordangjrehelbredendeimmunbehandlingtilgjengeligforallekreftpasienterinorgesomfrstelandiverden">Hvordan gjøre helbredende immunbehandling tilgjengelig for alle kreftpasienter i Norge – som første land i verden.</h2>

<p><br <br="">
Første innlegg om dette temaet er flyttet til <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">Blogg-arkiv</a></strong> og finnes direkte ved <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-15">Blogg-innlegg 3.juni</a></strong></p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/11692724_10155829520235354_6365083134664094480_n.jpg" alt="">
<em>Dette diffuse bildet har jeg gitt navnet «Big Pharma». Det er fra før en slående fellesbetegnelse på de overnasjonale</em></p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-16/</link><guid isPermaLink="false">0f7d6c56-ec6f-4744-bd0a-29615c4ac408</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Fri, 10 Jun 2016 14:03:31 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<h2 id="hvordangjrehelbredendeimmunbehandlingtilgjengeligforallekreftpasienterinorgesomfrstelandiverden">Hvordan gjøre helbredende immunbehandling tilgjengelig for alle kreftpasienter i Norge – som første land i verden.</h2>

<p><br <br="">
Første innlegg om dette temaet er flyttet til <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">Blogg-arkiv</a></strong> og finnes direkte ved <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-15">Blogg-innlegg 3.juni</a></strong></p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/11692724_10155829520235354_6365083134664094480_n.jpg" alt="">
<em>Dette diffuse bildet har jeg gitt navnet «Big Pharma». Det er fra før en slående fellesbetegnelse på de overnasjonale leverandørene til helsemarkedet. Slående, fordi de sannsynligvis danner et av verdens mektigste «karteller». Så mektig at det er deres og ikke «vår» forskning (nasjonale, uavhengige) - uavhengig av Big P. - som i hovedsak styrer hvilke former for legemidler verdens nasjonalstater har å kunne velge blant.</em>
<em>I Norge har helsepolitikere åpnet for å kunne gjøre noe med dette, under betegnelsen «Nasjonalt system for nye metoder i spesialhelsetjenesten».</em></p>

<p>TheMa Forlag har fra høsten 2013 hatt en dialog med Helsedepartementet med utgangspunkt i den kunnskapen om kreftkomplekset som formidles i bøkene «Har kreftens gåte en løsning», bind I og II. Vi har i vår også hatt kontakten med Statsministerens Kontor for å være sikre på at Erna Solberg er oppmerksom hvordan hun og tidligere ministre har vært misbrukt som informanter av alvorlig desinformasjon om kreftens dødelighet til Norges befolkning - inklusive politiske kollegaer, lovgivere, resten av helsevesenet og media. Den norske kilden har i en årrekke vært Kreftregisteret og jeg viser til bildet og billedtekst angående hva som kan skjule seg bak de som har laget de misvisende statistikkene som også er brukt i Kreftregisterets årbøker som referanse for en helt gal fremstilling og konklusjoner som hevder nærmest det motsatte av sannheten om utviklingen i kreftomsorgen de siste 60 år. <br>
Nye blogg-lesere kan finne mer om dette i de to første blogg-innleggene, se <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">blogg arkiv</a>. <br>
Vi oppfordret også sekretær ved Statsministerens kontor (de er alltid anonyme, antakelig av sikkerhetsgrunner) til at desinformasjonen ble korrigert. Det skjedde til min store, positive overraskelse bare få uker senere, 30. mai i en rekke nyhetsinnslag på TV2.  De korrekte tallene ble presentert av Legemiddelverket ved fagdirektør, Steinar Madsen. Andre interessante aspekter fulgte i flere nyhetsinnlag om kreft: <br>
•    Immunbehandling blir for dyr. Deretter ble <br>
•    Helseforsikring lansert av helseminister Bent Høie som løsning. <br>
Dette vil i så fall etablere et nytt og mye mer dramatisk klasseskille i Norges helseomsorg enn det venstresiden har motarbeidet, det hvor pasienter kan velge private aktører. Her er vi tilbake til før Obamacare, hvor finansmarkedet og forsikringsselskapene vil overstyre fordelingen av dette aller største av velferdsstatens fellesgoder. <br>
Disse innslagene på TV2 ble utfyllende beskrevet i bloggen <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-15">blogg-innlegg 3. juni</a>. </p>

<p>Kort før dette, 13. mai fikk jeg et brev fra avdelingsdirektør Cathrine Dammen og seniorrådgiver   Hilde Marie Rognlie i Spesialhelsetjenesten, Helse- og Omsorgsdepartementet Der stakes det ut en vei å gå for "småfolk" som ikke kan konkurrere med en kreftindustri som har skapt en standard for utvikling av nye medisiner og hvor prisen for hver ny kreftmedisin i snitt koster mer enn 10 milliarder. Dette har selv ikke nasjonalstatene sett seg å ha råd til å konkurrere med. Men så viser det seg altså at det allerede finnes en mulighet for utvikling av nasjonale strategier i kreftbekjempelse, noe jeg etterlyser i bøkene og heldigvis kan stryke i neste utgave. <br>
Bøkene beskriver også hvordan den overnasjonale kreft-industrien tidlig skaffet seg et solid monopol som de også har klart å vedlikeholde i en mannsalder. Imponerende – men jeg er enda mer imponert av Helsedepartementet, som har laget et hull i monopolet og satt Norge i stand til å bli den første konkurrenten som kan bryte monopolet. Ved å benytte de to verktøyene til «vaksinering» av befolkningen (se <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-13">Blogg-innlegg 20. mai</a></strong> og <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-14">Blogg-innlegg 27. mai</a></strong>) og metoden til helbredelse av de som likevel får sykdommen – er det ikke lenger bare et lite, Norsk hull i monopolet, men en propp tatt ut av hele kreftmarkedet. Tror noen at svensker, dansker, tyskere, italienere … vil fortsette som grunnforutsetninger for det eksponentielt økende kreftmarkedet: Ved å gå stadig litt lenger på stadig mye dyrere medisin før de dør - av kreft – når de ser hva som er i ferd med å skje i Norge. <br>
Et skritt tilbake, der vi nå befinner oss og innser at Norge fremdeles er prisgitt kreftmarkedet. Men ikke nødvendigvis i så lang tid som Wall Street Børsen ser for seg. Håper jeg.</p>

<p>Kreftmarkedet har i mer enn en mannsalder vært motivert og styrt av helt andre overordnede interesser enn kreftpasientenes, og deres pårørende, deres behandlere og våre beslutningstakere. De siste med unntak av enkelte brudne kar som vet hva de gjør når de hjelper industrien å vedlikeholde monopolet. Slike «leiesoldater», enten de vet hva de gjør eller er såkalte «nyttige idioter», utgjør de «trojanske hestene» (søk Google.com), som er sneket forbi kreftmedisinforbrukerlandenes grensevakter - den avgjørende forutsetningen for å kunne ha etablert dette monopolet. <br>
Det er egentlig umulig å forestille seg hvordan de mange leverandørenes «eneleverandør-posisjoner» har kunnet videreutvikles gjennom en mannsalder uten at det egentlig styres av et overordnet kartell – slik det er pensum i samfunnshistorie-bøkene at eksempelvis oljeindustrien etablerte. Tidlig 1900-tall delte den gang verdens kjente oljeressurser mellom seg. Og mye tyder på at kreftkartellet ble til omtrent samtidig. <br>
Dette er ennå umulig å vite noe sikkert om, for her mangler både etterforskning og etablert historiefortelling. Men er det noe vi er sikre på, så er det at alle «gode nordmenn» - et uttrykk fra krigen om de som motsetter seg invadering enten den er åpen eller kamuflert inne i trojanske hester - er enige om, sammen med alle som ikke er smurt av «oljen» i en eller flere av de tre p-ene: prestisje, posisjon og penger – det er <strong>at karteller skal oppløses og monopoler fjernes fra det frie, åpne markedet de fleste av oss nok fremdeles tror at vi har på kreftmarkedet .</strong></p>

<p>*) Kartell oppstår når bedrifter har et overordnet, skjult forum for fordeling av roller og markedsandeler, vanligvis inkludert et prissamarbeid i et marked hvor kartellet er eneste betydelige aktør og derfor også har sikret seg et «monopol».</p>

<p>Nye, interesserte lesere kan finne mye om behandlingsmetoden ved å gå i arkivet <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">Blogg-arkiv</a> eller grave dypere i artikler på nettsidene. <br>
<mark>Merk</mark> at ikke alle artiklene finnes ved hjelp av menyen, men ved lenker etter hovedartiklene som menyen er linker til.</p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 3. juni]]></title><description><![CDATA[<h2 id="hvordangjreimmunbehandlingmotkrefttilgjengeligforalle">Hvordan gjøre immunbehandling mot kreft tilgjengelig for alle ?</h2>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/1381758_599299273449069_839577156_n.jpg" alt="">
<em>Thea Marie Astrups <strong>levende</strong> visjon om en kreftfri verden !</em></p>

<p>Mandag 30. mai meldte TV2 nyheter at immunbehandling mot kreft i dag ser ut til å bli for dyr hvis/når den blir tilgjengelig for bruk i det offentlige helsevesenet. I reportasjen møtte</p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-15/</link><guid isPermaLink="false">3fc7a34f-276f-444b-afef-5989146d81f5</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Thu, 02 Jun 2016 14:16:24 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<h2 id="hvordangjreimmunbehandlingmotkrefttilgjengeligforalle">Hvordan gjøre immunbehandling mot kreft tilgjengelig for alle ?</h2>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/06/1381758_599299273449069_839577156_n.jpg" alt="">
<em>Thea Marie Astrups <strong>levende</strong> visjon om en kreftfri verden !</em></p>

<p>Mandag 30. mai meldte TV2 nyheter at immunbehandling mot kreft i dag ser ut til å bli for dyr hvis/når den blir tilgjengelig for bruk i det offentlige helsevesenet. I reportasjen møtte vi en pasient med økonomi til selv å betale for en behandling som for henne var vellykket - i den forstand at den flyttet dødstidspunktet et stykke fremover i tid og gjorde restlevetiden lettere å leve med enn om hun hadde akseptert tilbudet om cellegift. Hun var innforstått med at dette ikke er en helbredende behandling. <br>
Gjentatte ganger utover dagen kom Legemiddelverket, representert ved fagdirektør Steinar Madsen, på skjermen for å formidle at den nyheten Dagbladet serverte om biotech-immunbehandlingens effekt 17. februar må modereres til å betegnes «livsforlengende». Dermed kommer også denne behandlingen i kategorien behandlinger som – så snart prisen eventuelt er ferdig forhandlet med helsemyndighetene - vil gjøre pasientene til enda større konsumenter av legemidler, i dobbelt forstand: <strong>Både av enda dyrere medisin og over enda lengre tid.</strong></p>

<p>Den tydelig velstående damen som lå med drypp av den dyrebare medisinflasken ville neppe vært så fornøyd med sin særstilling, slik hun var i intervjuet, hvis hun hadde kjent til effekten av den norsk-utviklede immunbehandlingen som TheMa Forlag er forkjemper for skal bli et tilbud til alle - <em>uavhengig av økonomi</em>. <br>
På vegne av både lidende kreftpasienter, deres nærmest og for opprettholdelse av vår solidariske velferdsstat kan jeg bare håpe at den kostbare, livsforlengende immunbehandlingen på litt sikt vil tape i konkurransen med den billige, helbredende behandlingen. <br>
Med mine erfaringer og min kunnskap vil jeg aldri kunne bli fornøyd før prosessen med utprøving av den behandlingen som helbredet meg + et firesifret antall dyr og mennesker i en rekke land i fire verdensdeler, vil underlegges en offentlig, uavhengig klinisk utprøving på norsk sykehus. <br>
Her <strong><em>m å</em></strong> Norge gå foran og ikke avvente godkjenning fra de landene (USA og EU) hvor salget av kun livsforlengende legemidler er den sterkest voksende delen av verdens kjemiske storindustri. Dette dilemmaet, hvor kreftpasienter og legemiddelprodusenter har diamentralt motsatte interesser, er grundigere forklart i avslutningen av mitt åpne brev til Bent Høie - se <a href="http://www.themaforlag.no/apent-brev-til-helseminister-bent-hoye/">Åpent brev til Bent Høie</a>.</p>

<p>Det skjedde mer denne mandagen: <br>
I et annet nyhetsinnslag ble Helseminister Bent Høie intervjuet om nederlaget i forhold til sitt tidligere løfte om at høyres helsepolitikk vil gjøre helseforsikring overflødig. Tvert imot ble helseforsikring mandag motvillig lansert av Høie som muligens den eneste måten i fremtiden for norske kreftpasienter til å finansiere sin immunbehandling. <br>
Går vi nå i prinsippet mot en situasjon som i USA før "Obamacare"? At klasseskillet mellom de som har og ikke har helseforsikring styrkes av Høies anbefaling? Hvis Høie tilegner seg den samme kunnskapen som meg, tror jeg han vil bli glad for å slippe rollen som den helseministeren som fundamenter et slikt klasseskille. For alle oss som politisk har villet beskytte et klasseløst, offentlig helsevesen, er den tidligere problemstillingen: privatisering av behandling på sykehus, et langt mindre nederlag enn å få et fin-gradert helsevesen styrt av hvilken type helseforsikring den enkelte har økonomi til å skaffe seg. <br>
Kanskje blir det ikke slik likevel. Den pågående korrespondansen med Helsedepartementet gir nemlig håp om at vi blir hørt (jf. Legemiddelverkets korreksjon av fusket med kreftstatistikkene), noe vi vil orientere om i tiden som kommer - under forutsetning av at min tolkning av det som står "mellom linjene" i et brev fra forrige uke er riktig forståelse.</p>

<p>Det skjedde enda mer denne mandagen: <br>
TV2 geleidet oss tilbake til Madsen/Legemiddelverket, som i egenskap av representant for Norges helsevesen korrigerte de tallene for kreftsykdommenes dødelighet som våre to siste statsministre m.fl. har presentert for befolkningen. Madsen meldte at prognosene viser at 40 % av dagens befolkning vil få kreft og at <em>20 – 25 % av den norske befolkningen vil dø av sykdommen.</em> Det siste grusomme budskapet - under forutsetning av at den norsk-utviklede, helbredende immunbehandlingen nektes benyttet av sykehusenes kreftavdelinger og av Radiumhospitalet. <br>
I den grad Madsens grove anslag avviker fra de tallene jeg har presentert i bøkene «Har kreftens gåten en løsning I og II» og senest i TheMa Forlags to første blogg-innlegg, <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-1">Blogg-innlegg 26. februar</a> og <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-2">Blogg-innlegg 4. mars</a>, så er Madsen og hans kollegaer tydeligvis nå enda mer pessimistiske med hensyn til dødeligheten enn det jeg selv kom frem til. Madsen har det fortrinn at han ser kreftlandskapet gjennom "nypussede vinduer" - de siste korrekte tall og statistikker - og at dødeligheten da faktisk øker sammenlignet med tallene som var tilgjengelige da bøkene ble skrevet. <br>
Det Madsen ikke fortalte noe om på TV2, er hva som venter kommende generasjoner - i og med at kurven som viser økningen i forekomst av kreft er minst like bratt som tidligere. Konsekvensen av dette ble beskrevet i bloggen 19. januar:</p>

<p><em>"Prognosen i doktoravhandlingen til avd. leder Bjørn Møller på Kreftregisteret viser at vi nærmer oss at en av fire vil dø av kreft. Økningen i kreftdiagnoser kombinert med ingen bedring i antall døde (muligens også der en økning - min anmerkning etter mandagens tall fra Legemiddelverkset) - som fremdeles vil være er minst en av to krefttilfeller fremover, ikke en av tre som Statsminister Erna Solberg "opplyste" oss om i sin forrige nyttårstale.</em><em>* Dette gjør kreft til en nærere trussel mot vår sivilisasjon enn jordoppvarmingen. 
Kan hende det ikke er mange friske mennesker igjen når ismassene på Sydpolen eventuelt har smeltet.»</em></p>

<p>Dette sitatet kan gjøres til skamme. Det tar ikke hensyn til hva den mest oppdaterte forskningen viser om muligheter for å overvinne sykdommen. I de to siste innleggene har bloggen vist hvordan kreft effektivt forebygges, og idag vender jeg tilbake til hvordan kreft effektivt helbredes. <br>
Hvordan dette kan skje i praksis fikk jeg indirekte opplyst i nevnte brev fra Helsedepartementet.**Her fikk jeg en lenke til Helsedirektoratets «nasjonale system for nye metoder i spesialhelsetjeneste», et "system" som åpner for at den helbredende behandlingen snart kan tilbys pasienter som ønsker å delta i en klinisk utprøving. Dette kan for pasientene skje uten risiko for å «miste» de autoriserte behandlingstilbudene, på måter detaljert beskrevet i bøkene - og muligens får plass på bloggen om en ukes tid. </p>

<p>Nye, interesserte lesere kan finne mye om behandlingsmetoden ved å gå i arkivet <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">Blogg-arkiv</a> eller grave dypere i artikler på nettsidene. <br>
<mark>Merk</mark> at ikke alle artiklene finnes ved hjelp av menyen, men ved lenker etter hovedartiklene som menyen er linker til.</p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 27. mai]]></title><description><![CDATA[<p>Forrige ukes innlegg om D-vitamin finnes ved <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-13">Blogg-innlegg 20. mai</a></strong> <br>
eller i Blogg-arkivet: <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">Blogg-arkiv</a></strong></p>

<h1 id="kanvivaksinereossselvmotkreft">Kan vi vaksinere oss selv mot kreft?</h1>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/05/41_1261854974_xl-2.jpg" alt="">
<em>som en halv flaske tran! - forutsatt omkring middagshøyden og minimal påkledning.</em></p>

<p>Dette er et naturlig oppfølgingsspørsmål til forrige ukes presentasjonen av den første store studien på sammenhengen mellom</p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-14/</link><guid isPermaLink="false">ff5ce0f9-0b5e-4bee-adff-9674674af904</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Fri, 27 May 2016 07:54:18 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<p>Forrige ukes innlegg om D-vitamin finnes ved <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-13">Blogg-innlegg 20. mai</a></strong> <br>
eller i Blogg-arkivet: <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-arkiv">Blogg-arkiv</a></strong></p>

<h1 id="kanvivaksinereossselvmotkreft">Kan vi vaksinere oss selv mot kreft?</h1>

<p><br <br="">
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/05/41_1261854974_xl-2.jpg" alt="">
<em>som en halv flaske tran! - forutsatt omkring middagshøyden og minimal påkledning.</em></p>

<p>Dette er et naturlig oppfølgingsspørsmål til forrige ukes presentasjonen av den første store studien på sammenhengen mellom D-vitamininnholdet i blodet og kreftsykdom <strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-13">Blogg-innlegg 20. mai</a>.</strong> Studien, som ble gjennomført i USA og Canada, publisert i 2007 av Greighton University en rekke etterfølgende studier gir kvalifiserte svar på innleggets spørsmål: <strong><em>Om 3 av 4 krefttilfeller i Norge kan forebygges.</em></strong> <br>
Jeg tok også med en link til oppdatert informasjon fra Creighton Univerity,  <a href="http://www.creighton.edu/publicrelations/newscenter/news/2016/april2016/april62016/heaneyvitamindstudynr040616/">http://www.creighton.edu/publicrelations/newscenter/news/2016/april2016/april62016/heaneyvitamindstudynr040616/</a>, de som publiserte den refererte studien i 2007.</p>

<p>At vi stiller disse spørsmålene - «Er kreft en mangelsykdom?», «Kan tre av fire krefttilfeller forebygges» og «Kan vi vaksinere oss selv mot kreft» - ikke bare fastslår at slik er det, skyldes at de riktige svarene heller bør gis av Folkehelseinstituttet enn av TheMa Forlag. Uansett hva vi skriver om dette vil det neppe ha den ønskede effekt – AT 3 AV 4 KREFTTILFELLER I NORGE OM FÅ ÅR FAKTISK BLIR FOREBYGGET. Det er det bare Folkehelseinstituttet som kan oppnå. <br>
Her vil jeg likevel gi den veiledningen som behøves for å «vaksinere» seg og sine. Min konklusjon angående "vaksine" er også basert på Johan Moan bekreftelse på at <em>alle studier av høy kvalitet</em>) gir samme svar<em>, og at D-vitamin vaksinering dermed vil redusere kreftrisikoen så mye at effekten kan sammenlignes med den vaksinen for «svineinfluensa» som Folkehelseinstituttet anbefalte for hele befolkningen. Den vaksinen kostet oss noen hundre millioner, mens en D-vitamin vaksinering mot kreft, distribuert til befolkningen i vinterhalvåret, vil spare NAV- og helse-budsjettet for adskillige milliarder. <br>
*) *Ifølge Moan finnes det også mindre studier av liten eller ingen vitenskapelig verdi, som av enkelte aktører, inklusive myndighetene i mange vestlige land, har medført at det bl.a. i Norge er lagt lokk på det som her er betegnet «en godt bevart medisinsk hemmelighet».</em> </p>

<p>Er min formodning om kreft som et knippe mangelsykdommer riktig, handler det primært om å tilføre <em>mangelen</em> – noe som kan skje ved kombinasjoner gjennom året av dråper eller kapsler med D3-vitamin og av moderat soling. D3 fordi den har mye lengre "halveringstid" enn andre D-vitaminer: ca. en mnd. frem til halvering av innholdet i blodet, og D3 finnes i mange former på apotek og i helsekostbutikker. Kjøp største tillatte dose, nylig doblet til 20 mcg = 800 IU (internasjonale enheter) da mest effektive dosering først starter omkring 100 mcg = 4 000 IU. (Disse betegnelsene + den som benyttes for innholdet av D3 i blodet forklares via lenken nederst.) <br>
Lesere av forrige innlegg har kanskje fått med seg at den første store studien viste 77 % forebygging allerede ved 1100 IU. Dette var en undersøkelse av brystkreft, og studier på andre kreftformer viser at det kreves større dosering for flere av de andre utbredte kreftformene. <br>
Selv om slik selvvaksinering er noe mer krevende enn hvordan vi gjennom kostholdet i dag vaksineres automatisk mot en annen dødelig sykdom, <em>skjørbuk</em>, er selvvaksinering av deler av befolkningen et aller første steg mot effektiv bekjempelse av kreft. Hvis dette, i ventetiden på et offentlig initiert «vaksinasjonsprogram», oppnår såpass oppmerksomhet at den fører til en signifikant (betydelig) utbredelse, kan Norge bli et foregangsland i forhold til global kreftbekjempelse.  </p>

<p><strong>Det er tre hovedveier til beskyttelse:</strong>
1. Tilstrekkelig soleksponering av naken hud. Det kan gi tilskudd på opptil 25 000 IU daglig. I og med at D3 har inntil en mnd. halveringstid kan vi etter en god sommer ha beskyttelse et stykke utover høsten. En uke i syden på hver side av julefeiringen kan vise seg (v/blodprøve) å være tilstrekkelig også i vinterhalvåret. Derfor mitt seriøse forslag om at ubemidlede i risikogrupper bør få et par uker dit hvor solen alltid skinner på blå resept. Det vil helsebudsjettet tjene mye på. <br>
2. Inntak av D3-vitamin i dråper eller kapsler, i dosering basert på erfaringene fra de kvalifiserte studiene.*) <br>
3. Måle innholdet av D3 i blodet først og perfeksjonere mengden av tilskudd på basis av oppfølgende målinger i samarbeid med fastlegen.</p>

<p>Den sistnevnte er den beste, men det er greit å vite at langt fra alle fastleger vet nok om dette, spesielt angående de siste økningene i anbefalt dosering. At de fleste norske publiseringer om dette begrunner økningen med god effekt mot benskjørhet – og dermed forlenger den godt skjulte medisinske hemmeligheten om den viktigste funksjonen av å kompensere for D-vitamin mangel – er en sak for seg. I verste fall kan en også bli advart av enkelte leger mot å ta store nok doser til at det har effekt mot kreftutvikling. Men da slik dosering nå anbefales som forebygging av benskjørhet, er jeg ikke redd for å referere Johan Moans reaksjon da jeg i 2012 spurte ham om dette «dilemmaet»: <br>
Moans reaksjon har bakgrunn i det paradoks at etter oppdagelsen av D-vitaminets forebyggende, og heller ikke ubetydelige <strong><em>helbredende</em></strong> effekt mot kreft, innførte de amerikanske og europeiske helsemyndigheter en såkalt øvre faregrense for inntak av D-vitamin. Den ble lagt langt under det tilskudd som gir beskyttelse mot kreft. Da jeg nevnte dette for Moan, hørte jeg nærmest et fnys i andre enden av telefonen, og deretter en tirade av frustrasjoner som kan sammenfattes i det faktum at studier som inkluderer utearbeidende yrkesgruppene viste at disse kunne ha mer enn <strong>femti ganger denne nye faregrensen i blodet - samtidig som det i disse yrkesgrupper er lavest forekomst av kreft – <em>inkludert hudkreft</em></strong>. <br>
Altså: <br>
• Betydelig mer D3 enn øvre anbefalt dose forebygger kreft. <br>
• Riktig soling, avhengig av pigmenter og tilvenning, fo  ebygger hudkreft, mens overdreven soling er årsak til hudkreft.</p>

<p>Når det gjelder dosering og anbefalinger har et annet norsk, idealistisk nettsted en, etter mitt syn, nøytral og oppdatert fremstilling ang. den siste utviklingen: <a href="http://www.frisksomenfisk.com/blogg/2015/03/25/d-vitamin-hvor-mye-er-trygt-hvordan-korrigere-mangel">http://www.frisksomenfisk.com/blogg/2015/03/25/d-vitamin-hvor-mye-er-trygt-hvordan-korrigere-mangel</a>.</p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 20. mai]]></title><description><![CDATA[<p><br <="" p="">

</p><h1 id="kan3av4krefttilfellerinorgeforebygges">Kan 3 av 4 krefttilfeller i Norge  forebygges? *)</h1>

<p><br <="" p="">

</p><h3 id="brubemidledenordmennirisikogruppenfsydenferierpblresept"><em>Bør ubemidlede nordmenn i risikogruppen få sydenferier på blå resept?</em></h3>

<p><br> <br>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/05/Plakat_JohanMoan2-1.jpg" alt="">
<br <br="">
<strong>Først et avsnitt fra TheMa Forlags innlegg på Facebook - som kan hoppes over hvis du lenket deg hit fra facebook-siden</strong>: <br>
<em>"Dette er to spørsmål som allerede i 2007 kunne besvares positivt</em></p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-13/</link><guid isPermaLink="false">4e834357-8f61-471d-93e1-43e3934687f9</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Fri, 20 May 2016 08:22:29 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<p><br <="" p="">

</p><h1 id="kan3av4krefttilfellerinorgeforebygges">Kan 3 av 4 krefttilfeller i Norge  forebygges? *)</h1>

<p><br <="" p="">

</p><h3 id="brubemidledenordmennirisikogruppenfsydenferierpblresept"><em>Bør ubemidlede nordmenn i risikogruppen få sydenferier på blå resept?</em></h3>

<p><br> <br>
<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/05/Plakat_JohanMoan2-1.jpg" alt="">
<br <br="">
<strong>Først et avsnitt fra TheMa Forlags innlegg på Facebook - som kan hoppes over hvis du lenket deg hit fra facebook-siden</strong>: <br>
<em>"Dette er to spørsmål som allerede i 2007 kunne besvares positivt ved kreftforskning som delvis var utført og blir videreført i Norge - på Radiumhospitalet. 
Les den utrolige fortellingen om Norges mest internasjonalt anerkjente kreftforsker i en mannsalderes, Johan Moan, professor i fysikk på Universitetet i Oslo og leder for avdelingen for strålingsbiologi ved Radiumhospitalet. Norges første «superforsker» som i en helsides annonse i Morgenbladet 15. november 2013 figurerer under tittelen «superstjernen Moan» – i helfigur og med kledelige solbriller. Annonsen er rykket inn av Forskerforbundet i en kampanje under mottoet ”Med hjernekraft skal fremtiden skapes». <br>
Da vi tok en telefon om hvorfor han fikk denne hederstittelen, kunne/ville ikke forbundssekretæren helt forklare seg. Vi mener å vite det likevel, og siterer fra blogg-innlegget: <br>
«Det Forskerforbundet ikke helt kunne - eller kanskje ikke våget - å bekrefte overfor en mulig tabloid litterat som meg, er at det sannsynligvis handler om de eventyrlige konklusjonene fra den internasjonalt sammensatte gruppen av kreftforskere Moan i en årrekke har deltatt i, og som en dag - så snart som overhodet mulig - vil forvandle problemstillingene ovenfor fra tilsynelatende tull og tøys til «barnelærdom». Og mye mer spennende enn etterkrigsgenerasjonens tran-drikking. 
Konklusjonene er så eksepsjonelle,  og - i kategorien «for godt til å være sant, så da er det vel ikke sant» - at det ikke er mange av oss som helt fattet hva de innebar i årene 2007 – 2009, da Johan Moan fikk snakke fritt på NRK om de forskningsresultatene som jeg er nesten sikker på gjorde ham til Norges superstjerneforsker nr. 1. De som gikk glipp av det som muligens også er årsaken til at hedersbevisningen ble opprettet, kan få oppskriften på hvordan forebygge kreft i blogg-innlegget og via fotnoten nederst.»</em></p>

<hr>

<p>Klipp fra boken «Har kreftens gåte en løsning, I»: <br>
«Den første omfattende studien av sammenhengen mellom D-vitamininnholdet i blodet og kreft ble gjennomført ved Creighton University i Nebraska, USA. 1179 friske, postmenstruelle kvinner i Nebraska, USA, deltok i et forsøk som strakk seg over fire år. Kvinnene ble delt i tre grupper. 
Den ene gruppen fikk kalsium (1400–1500 mg/dag), den andre fikk samme dose kalsium pluss 1100 IU (internasjonale enheter) vitamin D3, mens siste gruppe fikk placebo. <br>
I den gruppen som fikk kombinasjonen kalsium/D-vitamin ble forekomsten av kreft redusert med 60 %. Da studien ble justert for tidligere udiagnostisert kreft - de som tok med seg sykdommen inn i studien -  ble resultatet en reell bedring i forekomsten av brystkreft på 77 %. <br>
Studien ble publisert i juni 2007. Den ble referert i Aftenposten kort tid etter <br>
og positivt kommentert både av Radiumhospitalet ved Johan Moan og Kreftforeningen ved avdelingsdirektør Ole Alexander Opdalshei. NRK P2 har etter dette fulgt den opp med rapporter i forskningsprogrammet ”Verd å vite” (senere inkludert i programmet ”Ekko”). Deretter har imidlertid den eksepsjonelle effekten av klima-, sol- og vitamin-medisinen mot kreft falt ut av mediafokuset og har forblitt en slags medisinsk hemmelighet. </p>

<p>Følg lenken til en oppdatert fremstilling fra Creighton Univerity: <br>
<a href="http://www.creighton.edu/publicrelations/newscenter/news/2016/april2016/april62016/heaneyvitamindstudynr040616/">http://www.creighton.edu/publicrelations/newscenter/news/2016/april2016/april62016/heaneyvitamindstudynr040616/</a> <br>
Se også video som oppsummerer: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=ej6vUeld30k">https://www.youtube.com/watch?v=ej6vUeld30k</a></p>

<p>Hvilken rolle Johan Moan har spilt etter 2007 innledes i nytt klipp og lenken til et oppslag på nettstedet til Oslo Universitetssykehus: <br>
«… På samme måte som fotosyntesen i planteriket, forutsetningen for en bevokst klode, danner sollyset de livgivende egenskapene i vårt blod som vi så langt kjenner under den instrumentelle betegnelsen D-vitaminet. Forskningen på medisinske effekter av sollyset ledes fra norsk side av Johan Moan, professor i fysikk på Universitetet i Oslo og leder for avdelingen for strålingsbiologi ved Radiumhospitalet. Med sin gruppe av forskere er han en sentral deltaker i et imponerende internasjonalt forskningsnettverk. 
<a href="http://translate.google.no/translate?hl=no&amp;sl=en&amp;u=http://www.ous-research.no/moan/&amp;prev=/search%3Fq%3Djohan%2Bmoan%2Bprofessor%2Bi%2Bmolekyl%25C3%25A6rbiologi%26biw%3D1093%26bih%3D558&amp;sa=X&amp;ei=RPS5UdaPCKGp4gS-xoF4&amp;ved=0CEkQ7gEwBA">http://translate.google.no/translate?hl=no&amp;sl=en&amp;u=http://www.ous-research.no/moan/&amp;prev=/search%3Fq%3Djohan%2Bmoan%2Bprofessor%2Bi%2Bmolekyl%25C3%25A6rbiologi%26biw%3D1093%26bih%3D558&amp;sa=X&amp;ei=RPS5UdaPCKGp4gS-xoF4&amp;ved=0CEkQ7gEwBA</a> <br>
(lenken er en google-oversettelse av den originale websiden på engelsk).»</p>

<p>Dette var litt av årsaken til hvorfor jeg uten forbehold svarer ja på spørsmålet i blogg-tittelen. Ved nærmere ettertanke tar jeg imidlertid et lite forbehold om realismen i spørsmålet om «blå resept». Selv om jeg ikke anser et slikt innspill som mer politisk prematurt enn det som jevnlig drøftes angående en minimumslønn for alle nordmenn, innser jeg at det å <em>nave</em> i sydens varme land i første omgang høres så forskrekkelig ut, at det andre spørsmålet best kan besvares med et «tja». </p>

<p>Det som bekymrer oss som er kjent med den beskrevne forskningen og misliker kreft i alle dens avskygninger, også som inntektskilde for aksjespekulanter, er at D-vitaminet ennå ikke – over åtte år etter at den krefthemmende effekten etter alle medisinforskningens regler ble vitenskapelig bevist – er blitt anbefalt benyttet som forebyggende tiltak mot kreft av våre helsemyndigheter. Av ukjente årsaker har befolkningen tvert imot blitt frarådet å benytte D-vitamin/sol-vitamin i dosering som vil forebygge kreft. I følge Johan Moan ble det <em>etter 2007</em> innført en øvre grense for D-vitamininntak med en direkte gal og uvitenskapelig begrunnelse. Dette ble gjort stikk i strid med samtlige av <em>de større og pålitelige/uavhengige</em> studiene som f.o.m. ovennevnte amerikansk/canadiske studie er gjennomført i en rekke land. <br>
Her strides flere enn de lærde, og mer om min samtale med Joan Moan følger neste uke.</p>

<p><em>*) Se fersk oppsummering på YouTube <a href="https://www.youtube.com/watch?v=ej6vUeld30k">https://www.youtube.com/watch?v=ej6vUeld30k</a> angående det som kan vise seg å være en 90 – 95 % reduksjon av kreftdødsfall ved kombinasjon av forebygging og etterbehandling for dem hvor vaksinen ble «overdøvet» av andre årsaker til sykdommen.</em></p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 13. mai]]></title><description><![CDATA[<h2 id="enerenthoresenmanzettisforskningsbroii">Eneren: Thoresen/Manzettis forskningsbro II</h2>

<p><br <="" p="">

</p><h4 id="oglittomhvoroghvordanvigrvidereherfra"><em>Og litt om hvor og hvordan vi går videre herfra</em></h4>

<p><br< p="">

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/05/grand-canaria-og-gittes-bursdag-103-2.jpg" alt="">
<em>En takk for samarbeidet - slik jeg tror vi begge opplever det - så langt.</em></p>

<p>I tidligere innlegg har jeg stort sett forholdt meg konstruktivt til de bestemte kommentarene min faste kritiker gjerne har formidlet</p></p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-12/</link><guid isPermaLink="false">49d348c5-e001-4d39-b617-d60df534e8d1</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Fri, 13 May 2016 08:31:09 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<h2 id="enerenthoresenmanzettisforskningsbroii">Eneren: Thoresen/Manzettis forskningsbro II</h2>

<p><br <="" p="">

</p><h4 id="oglittomhvoroghvordanvigrvidereherfra"><em>Og litt om hvor og hvordan vi går videre herfra</em></h4>

<p><br< p="">

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/05/grand-canaria-og-gittes-bursdag-103-2.jpg" alt="">
<em>En takk for samarbeidet - slik jeg tror vi begge opplever det - så langt.</em></p>

<p>I tidligere innlegg har jeg stort sett forholdt meg konstruktivt til de bestemte kommentarene min faste kritiker gjerne har formidlet på fredagskveldene, enten hun forsvarte sin statsminister (<a href="http://www.themaforlag.no/blogg-2">Blogg-innlegg 4. mars</a>) eller insisterte på både dokumentasjon og edruelighet i mine beskrivelser. Da hun tolket mitt litterære kvantesprang «gjennom taket og opp mot Himalayas sky-line i forrige ukes innlegg, som selvskryt, (<strong><a href="http://www.themaforlag.no/blogg-11">Blogg-innlegg 6. mai</a></strong>) måtte jeg korrigere: <br>
Det jeg ga ros var ikke budbringeren, men det budbringere formidlet – DE GODE IDEENE OG VIKTIGE INNSPILLENE som kommer etter meg. Så jeg føler meg nesten den minste Bukkene Bruse da han svarte trollet under brua: «Ta ikke meg, men han som kommer bak meg og er enda større»! Og da de gode ideene og viktige innspillene har blitt formidlet, sa de som den mellomste Bukkene Bruse: «Det handler egentlig ikke om oss heller, men om den største Bukkene Bruse - som kommer bak meg og er helt avgjørende viktig for å komme trygt over Thoresen/Manzettis forskningsbro. <br>
<strong>Det er DERE som er den største Bukkene Bruse, dere lesere som umiddelbart oppfatter viktigheten av «Ideene» og «Innspillene», og som deler dem videre – så effektivt at de sprer seg som ild i tørt gress. 
Som når glørne etter vårens store bråtebrann går sine egne veier etter å ha fjernet bråten – de ubrukelige ideene som ikke vil annet enn å la alt bli ved det gamle.</strong></p>

<hr>

<p>Etter en tid er det likevel ett av ordene i kritikken, «edruelig» som begynte å gnage litt i toppen. Så, hvis noen ble forledet til å tro at 100 000 visninger av innlegget <a href="http://www.themaforlag.no/forskningsbroen-til-thoresenmanzetti/">http://www.themaforlag.no/forskningsbroen-til-thoresenmanzetti/</a> betyr like mange støttespillere, så må jeg ta med noen flere detaljer. <br>
Det som kan måles direkte av oppslutning er de 5 – 10 % som for gode innlegg aktivt bekrefter sin interesse ved å handle - ved å «Like», «Dele» og «Kommentere». Alle våre innlegg har ligget innenfor disse rammene. At det er en stor andel av de resterende 90 – 95 % passive som vi tror er sympatisører leser vi ut av negative handlinger, som sinnafjes, negative kommentarer eller avmeldinger fra tidligere «likere» som ikke lenger ønsker å få alle innleggene «hjem». Disse er samlet i størrelsesorden 0.01 promille -  kan telles på en hånd! <br>
På «merkantil-språket» har vi som «selgere» av <em>ideer</em> og <em>inspirasjoner til å endre status for deler av helsevesenet</em> - alle de unødige dødsfallene innenfor kreftomsorgen og legemiddelutløste dødsfall – snart «mettet markedet». Da mener jeg kvantitet, og det betyr på ingen måte at vi vil gi oss. Nå er tiden snart kommet for å rendyrke <strong>kvalitet</strong>. Det vil jeg skrive mer om når den tid kommer, mens jeg her vil skisserer hva vi fremdeles kan utrette når det gjelder kvantiteten av tilslutning til vårt tankegods og målsettinger. <br>
Vi regner dem nå som modne for å vises på «verdensmarkedet» - med ca. en million ganger flere Facebook-brukere enn i Norge!</p>

<p>Like lite som jeg har vært opptatt av å følge med på boksalget, men konsentrert meg om å spre "budskapet", vil jeg nå begynne å regne på hva vi kan forvente oss der ute i den store engelsktalende verden - med noenlunde tilsvarende strateg. Det skyldes delvis også at jeg blir værende her/dit vi har kommet i Norge: altså til den <em>kvalitative</em> fasen, hvor det nok er et like stort forbedringspotensial som da vi i januar begynte aktiviteten for å nå ut med informasjon om ny, revolusjonerende forskning til flest mulig. <br>
Dette vil først bli fulgt opp, neste uke er planen, med informasjon om verdensomspennende <em>uavhengig forskning</em> - uavhengig av medisinindustrien – som gjennom et decennium har levert en rekke studier og rapporter om hvordan vi enkelt kan forebygge eksempelvis i størrelsesorden 70 – 80 % av forekomsten av brystkreft. <br>
Utrolig - men uomtvistelig dokumentert sannhet. <br>
Og det kan bli virkelighet HVIS VÅRE HELSEMYNDIGHETER (Folkehelseinstituttet?)  besørger formidlingen av det som er en like enkel, effektiv, generelt helsestyrkende og billig <strong><em>vaksinering</em></strong> mot en rekke av kreftsykdommene som den immunbehandlingen vi har beskrevet så langt er helbredende for dem som likevel pådrar seg kreftsykdom.</p>

<p>Kvalitetsheving vil forhåpentlig også skje ved at noen av de mange som vet mer om de faglige aspektene ved de temaene jeg har beskrevet i blogg-innlegg og artikler på www.themaforlag.no, - forskere, leger, spesialister m.fl. på litt sikt vil bidra som gjestebloggere eller på andre måter – med artikler, forskningsnyheter m.m. <br>
Dette er personer jeg i bøkene har betegnet «Unge» - i betydningen fremdeles <em>nysgjerrige, fordomsfrie</em> og som en av dem jeg har skrevet om sa i en telefonsamtale: </p>

<p><strong><em>"De gamle, som i en mannsalder har bestyrt en foreldet og udokumentert dogmatikk om kreft, går etter hvert av for aldersgrensen. La oss være litt tålmodige så kanskje den nyeste og virkelig pasientorienterte forskningen faller på plass innenfor vårt behandlingsregime nærmest av seg selv."</em></strong>  </p>

<p>Mitt håp er at vedkommende, sammen med sine «medsammensvorne», vil dele sin kunnskap med oss - bidra både med norsk og engelsk folkeopplysning via themaforlag.no og snart også TheMa Forlag «dott com». </p></br<></p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 6. mai]]></title><description><![CDATA[<h3 id="densuvereneenerenthoresenmanzettisforskningsbro">Den suverene eneren: Thoresen/Manzettis forskningsbro</h3>

<p><br <br="">
<strong>Forrige innlegg, RENATES REDNING "FRA RUSSISK RULETT-MEDISIN», er flyttet til , <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-10">Blogg innlegg 29. april</a>.</strong></p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/04/Hunden-Mighty.jpg" alt=""></p>

<p><br <br="">
At et av våre facebook-innlegg etter bare drøyt tre måneder på Facebook har blitt vist til 100 000 nordmenn ganger kan vi delvis takke Dabladet for, som 17. februar trykket</p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-11/</link><guid isPermaLink="false">740f6d3a-9f01-4594-afa2-70e1f1040656</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Fri, 06 May 2016 09:55:00 GMT</pubDate><content:encoded><![CDATA[<h3 id="densuvereneenerenthoresenmanzettisforskningsbro">Den suverene eneren: Thoresen/Manzettis forskningsbro</h3>

<p><br <br="">
<strong>Forrige innlegg, RENATES REDNING "FRA RUSSISK RULETT-MEDISIN», er flyttet til , <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-10">Blogg innlegg 29. april</a>.</strong></p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/04/Hunden-Mighty.jpg" alt=""></p>

<p><br <br="">
At et av våre facebook-innlegg etter bare drøyt tre måneder på Facebook har blitt vist til 100 000 nordmenn ganger kan vi delvis takke Dabladet for, som 17. februar trykket en artikkel om en ny retning innenfor kreftforskningen under fellesbetegnelsen «immunterapi». Se: <a href="http://www.dagbladet.no/2016/02/17/nyheter/innenriks/utenriks/helse/kreft/43175062/#_ga=1.142683767.378538.1382362152">Dagbladet.no</a> <br>
Samme dag la vi ut innlegget om at dette verken er noen nyhet eller ny retning innen kreftforskning, men at denne innfallsvinkelen til kreftsykdommenes helbredelse ble forsøkt for tretti år siden – med umiddelbar effekt på en alvorlig kreftrammet hund. Denne usedvanlig raske helbredelsen (en stor, ytre svulst skrumpet til ingenting på en måned) innledet utviklingen av en enkel behandlingsmetode - uten andre bivirkninger enn økt livskraft og bedret immunforsvar. Metoden har deretter vært i bruk på klinikken til veterinær og kreftforsker Are Thoresen (ikke i slekt med forfatter og blogger), deretter spredt ut over verdenskartet og er i dag i bruk på 60 klinikker, foreleses om i Australia, publisert i vitenskapelig artikkel i Canada, gitt hedersbevisning på Wien Veterinæruniversitet ... </p>

<p>... Så et avsnitt for dem som ikke har kommet til bloggen via vår facebook-side og dagens facebook-innlegg, og som våre venner på Facebook bare kan hoppe over: </p>

<p><em>«LES MER OM «THORESEN/MANZETTIS FORSKNINGSBRO <br>
om innlegget som innen 8. mai - dagen når vi feirer avslutningen på siste verdenskrig -  vil ha blitt vist for 100 000 nordmenn på facebook-siden og på nettstedet www.themaforlag.no. En ønskereprise for våre venner og en viktig introduksjon av forlagets hovedtema for nye blogg-følgere: Om immunterapien som er utviklet i Norge og gjennom 30 år har vist at den i usedvanlig høyt antall tilfeller kan restaurere vårt medfødte forsvar mot kreft. Ifølge bloggeren kan metoden også revolusjonere verdens kreftomsorg. <br>
Ikke ta stilling til om dette er å ta for hardt i uten å ha lest artikkelen <a href="http://www.themaforlag.no/forskningsbroen-til-thoresenmanzetti/">Thoresen/Manzettis forskningsbro</a> - helst også bøkene «Har kreftens gåte en løsning I og II». Se <a href="http://www.themaforlag.no/kjop-boker">Kjøp bøker</a>. Bøkene er nå også i salg i Antropos Bokhandel i Josefines gate, Oslo og kan bestilles via Antropos Forlags internettsalg – <a href="http://www.themaforlag.no/http://www.antropos.no/">http://www.themaforlag.no/http://www.antropos.no/</a>. <br>
Forfatteren ble selv helbredet av for langt kommet colon cancer etter to behandlinger á kr. 500, og jeg ble gitt mange nye år for å spre dokumentert informasjon om både metoden og de vesentligste aspekter ved hele kreftkomplekset. <br>
Blogg-innlegget er også en første oppsummering så langt av vår kontakt med publikum via Facebook.»</em></p>

<p><img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2015/06/images.jpg" alt="">
<em>Det uklare portrettet av Sergio Manzetti(for noen også i lite format), som han ba oss hente fra Google (hvis vi absolutt ville ha et bilde), reflekterer hans syn på "rampelyset".</em></p>

<p>Den første målsettingen til TheMa Forlag med den mest dynamiske siden på vårt nettsted – BLOGGEN - var å presentere ti ukentlige innlegg uten at denne delen av vår opplysningsvirksomhet ville dale ettersom nyhetens interesse fjernet seg bakover i tiden. <br>
Det har ikke skjedd, og både måloppfyllelse og denne «målestokken» viser så langt at vårt veivalg til offentligheten ikke var feil. <br>
Vårt tiende innlegg, om RENATES REDNING, <a href="http://www.themaforlag.no/blogg-10">Renates redning</a>, - som også inneholder viktig informasjon til helsemyndighetene om hvorfor hun som ga forlaget navn ikke ble reddet - har på syvende dagen i facebook- og internett-offentligheten passert gjennomsnittlig antall visninger med god margin. Gjennomsnittlig antall visninger pr. dag er ca. 300. og viser naturlig nok en fallende tendens etter at et nytt blogg-innlegg kommer på themaforlag.no den syvende dag (hvor jeg etter bøkenes bok nok egentlig skulle ha hvilt, men som isteden har blitt den aller travleste de ti siste ukene). <br>
De ukentlige innleggene på Facebook er lenker til nettstedets blogg, og nr.1 av veiviserne til blogg-innlegg: LYSET I TUNELLEN II, The Horseman, vårt nr. 2 innlegg på f.book, oppnår første uke 1430 visninger pr. dag, og som falt andre uke til 570. Det nådde til slutt 14 520 da telleverket til f.book sluttet å telle. <a href="http://www.themaforlag.no/Blogg-4">The Horseman</a> <br>
Den suverene eneren hadde til sammenligning 2000 visninger daglig, ikke den første uka, men <strong><em>hele den første måneden.</em></strong> Tatt i betraktning at facebook-innlegg, ifølge annonseselgerne normalt har en varighet på 1 - 2 uker,  har «Forskningsbroen» fortsatt og fortsatt å øke forspranget til å ha passert 700 % flere enn det vi regnet som en solid toer. <br>
Dette formidable spranget viser hvordan forskjellen på «god bør» og «gnistrende medvind» kan dra «kurven» som viser statistikk for publikums-interesse loddrett oppover veggen og gjennom taket.  </p>

<p>Norge er et lite land, og det å nå frem til en halv million nordmenn (alle innleggene til sammen) - 10 % av oss - på tre måneder, gir noen overrumplende perspektiver. Spesielt fordi et internasjonalt nettverk som i tiår har støttet behandlingsmetoden nå skal forsøke samme metode som i Norge for et themaforlag.com på engelsk. Før sommeren presenteres metoden og en oversatt ett-binds versjon av «Does the riddle of cancer have a solution" - i salg i fem verdensdeler.</p>

<p>I sosiale medier-sfæren er ingenting gitt på forhånd. Det er også betimelig å minne om innlegget «Finnes det forlag som helst vil slippe å lese bøler", så jeg har holdt meg i skinnet og klart ikke å begynne og gange opp tall, men siden en medarbeider, Jon Gangdal, har klatret litt i fjellene i Nepal, har jeg i det minste en indre spenning og en visualisering av hvor høyt opp i Himalayas sky-line forskningsbroen til Manzetti/Thoresen kan klatre for å lage et solid feste for det østlige brohodet ...</p>]]></content:encoded></item><item><title><![CDATA[Blogg-innlegg 29. april]]></title><description><![CDATA[<h2 id="renatesredningfrarussiskrulettmedisin"><em>Renates Redning fra "russisk rulett-medisin.</em>"</h2>

<p><br< p="">

<p>Tittelen viser til Renate Norby Sandnes’ fortelling forrige fredag (<a href="http://www.themaforlag.no/blogg-9/">Blogg-innlegg 22. april</a> som fikk en happy end. <br>
Men først til hun som ikke fikk «happy» - kun «end». </p>

<p>Thea Marie Astrups skjebne var eksemplet som ble trukket frem i «Åpent brev til helseminister Bent Høie</p></p>]]></description><link>http://www.themaforlag.no/blogg-10/</link><guid isPermaLink="false">4b9fee04-45bb-4184-b430-318f83f5ca83</guid><dc:creator><![CDATA[TheMa Forlag]]></dc:creator><pubDate>Tue, 26 Apr 2016 08:51:08 GMT</pubDate><media:content url="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/04/IMG_0117--1-.JPG" medium="image"/><content:encoded><![CDATA[<h2 id="renatesredningfrarussiskrulettmedisin"><em>Renates Redning fra "russisk rulett-medisin.</em>"</h2>

<img src="http://www.themaforlag.no/content/images/2016/04/IMG_0117--1-.JPG" alt="Blogg-innlegg 29. april"><p><br< p="">

<p>Tittelen viser til Renate Norby Sandnes’ fortelling forrige fredag (<a href="http://www.themaforlag.no/blogg-9/">Blogg-innlegg 22. april</a> som fikk en happy end. <br>
Men først til hun som ikke fikk «happy» - kun «end». </p>

<p>Thea Marie Astrups skjebne var eksemplet som ble trukket frem i «Åpent brev til helseminister Bent Høie (<a href="http://www.themaforlag.no/apent-brev-til-helseminister-bent-hoye/">http://www.themaforlag.no/apent-brev-til-helseminister-bent-hoye/</a>)  var blant dem som fikk en kraftig og faglig velbegrunnet advarsel mot å prøve Sarotex mot sin smertelidelse. <strong>Ikke av legen som forskrev dem, som – slik som for Renate - ikke nevnte noe faremoment med et ord.</strong> Advarselen fikk hun av en nær venninne som er sykepleier. <br>
Da hun kom hjem med pilleboksen ville Mia Andersen at de sammen leste om bivirkningene. Ikke i pakningsvedlegget, som er så mangelfullt at det grenser til villedende - men i «Felleskatalogen», (www.fellskatalogen.no og søkeord Sarotex), legenes og nå, via internett, også mange pasienters oversikt over alle lovlig solgte legemidler. Der er det som er utelatt i pakningsvedlegget, advarsler ved ordet «selvmord», gjentatt tilsammen <strong><em>elleve ganger.</em></strong> <br>
<strong>Selv om Thea Marie var usedvanlig godt advart mot akkurat denne «bivirkningen» ble hun «tatt» av noe hennes nærmeste ikke har kunnet betegne annerledes enn en «selvmord-psykose». , og hvor hun få dager etter likevel å ha villet forsøke – ikke klarte å være seg bevisst hva hun gjorde.</strong></p>

<p>All relevant dokumentasjon om Thea Marie Astrups dødsfall, bl.a. også at tre leger har konstatert at hun <em>ikke</em> var suicidal er å finne på <a href="http://www.themaforlag.no/forste-kapittel/">http://www.themaforlag.no/forste-kapittel/</a>),.</p>

<p>Renate Norby Sandnes har sendt oss sin fortelling som bidrag til lesernes bok om «antidepressiva på godt og vondt. Se <a href="http://www.themaforlag.no/bli-med-a-skriv-bok/">Bli med å skriv bok</a>. Fortellingen er en av mange relevante kommentarer til det avsnittet i Helsedepartementets svarbrev jeg sist fredag karakteriserte som «blink: <br>
<em>«Norske- og europeiske legemiddelmyndigheter og forskrivere er kjent med bivirkningsproblematikken knyttet til denne typen legemidler. <strong>Det er derfor viktig at forskriver vurderer om pasienten er egnet for behandling og følger opp den enkelte pasient etter påbegynt behandling.»</strong></em> <br>
Renate beskriver enkelt og klart hvordan hennes fastleges håndterer det livsfarlige legemiddelet, Sarotex (noe forkortet og noe uthevet – min anm.):</p>

<p>«<em>Jeg har en historie å fortelle, men jeg ønsker ikke at legen som var ansvarlig for dette svertes offentlig. At hun får være anonym. <br>
Jeg har smertesyndromet fibromyalgi og fikk diagnosen i 2011. Sarotex var første medisin som ble forsøkt. I lave doser kan Sarotex gi mindre smerter og bedre søvn på kroniske smertepasienter. Jeg var naiv og tillitsfull. Jeg hadde jo ikke vært pasient før da; selv om jeg slet med mindre smerter to tiår før diagnosen. Jeg arbeidet og studerte i 25 år før jeg ble hardere rammet. <br>
Jeg hadde ingen historikk for klinisk depresjon eller angst forut for Sarotex. <strong></strong></em>Jeg forsto ikke heller at Sarotex var antidepressiva før de var tatt i en måned.<em> <br>
I tillegg til mindre alvorlige bivirkninger i starten som følelse av «hangover» hver dag og munntørrhet, var jeg mye kvalm; følte meg flat i humøret, men fikk også voldsom kløe på hele kroppen. Etter en måned fikk jeg også elveblest og lavfeber. <strong></strong></em>Legen insisterte på at jeg skulle fortsette.* <br>
Jeg klødde meg selv til blods om natten.</p>

<p>Mest alvorlige var at jeg, som aldri har vært deprimert, ble det. Dette toppet seg deretter til et nivå og i en grad at <strong><em>jeg ble suicidal.</em></strong> <br>
Jeg har en mann og barn. Jeg grublet lenge på hvordan jeg skulle kunne ta livet mitt; uten avkorting i dødsfallsforsikringen, slik at familien min ikke skulle bli økonomisk skadelidende. Det var kun dette som stoppet meg fra å hoppe i det.</p>

<p>Jeg koblet faktisk ikke de to sistnevnte, <em>depresjon</em> og <em>selvmordplanleggingen</em>, før jeg sluttet med Sarotex etter 4 mnd. Jeg hadde ikke lest pakningsvedlegget heller da det ryktes at det var noen bivirkninger. Jeg ville ikke farges av det. I dag vet jeg bedre. Bivirkninger kommer uansett tanker og placeboeffekt.</p>

<p><strong>*Jeg ble normal i humør og psyke igjen 2-4 uker etter avslutning. Skremmende var det at min daværende lege isteden hadde villet ØKE dosen!  *</strong> Hun regelrett ... (tatt ut, min anm.) da jeg satt og gråt av ulykkelighet og fortvilelse. Jeg hadde jo nylig vært til psykiatrisk utredning, fordi NAV og deres lege krevde det. 
Jeg ble funnet psykisk frisk, og mot legens vilje sluttet jeg på eget initiativ med Sarotex. Legen var ikke blid på dette. Hun ville ikke høre et ord mer da jeg leste pakningsvedlegget hvor det står at depresjon og angst kunne være mulige bivirkninger. <br>
Jeg var nok i perioder dog nedstemt av det jeg trodde var livsforandringen. Et år senere, etter diverse utredning etter legeskifte, fant man at jeg hadde langt kommet pernisiøs anemi. Etter at den ble behandlet er jeg sunn i psyken og er helt meg selv igjen.</p>

<p>Jeg synes det er alvorlig at en lege ikke tar en pasient på alvor. Dessuten: <strong>* at hun på tross av at hun så elveblest, kjøttsår i hodebunnen og kanskje også burde ha registrert min voldsomme endring psykisk, insisterte på at jeg skulle øke dosen og skrev ut en haug med Sarotex til.*</strong> Jeg var/er et godt voksent menneske som kjenner meg selv godt. Jeg er 43 år og fikk skrevet ut Sarotex i en alder av 38. <br>
Flott at dere ønsker å skrive om dette alvorlige emnet. Jeg føler sånn med denne unge damen som mistet livet sitt.</p>

<hr>

<p>Takk, Renate! Din fortelling taler for seg, og viktigere - som både vi og helsemyndighetene vet - sistnevnte i det minste etter din fortelling og vårt brev om "den unge damen": Dine erfaringer med leger og Sarotex er intet enkelttilfelle som helsemyndighetene kan avvise å forholde seg til. Den er symptomatisk, noe som skyldes at antallet leger er så høyt at det også alltid vil være mange "brodne kar" blant dem – som for andre yrkesgrupper. Den store og livsfarlige forskjellen mellom leger og  andre yrkesgrupper – livsfarlig for de "brodne kars" pasienter – er at om nærmest en hvilken som helst yrkesutøver utenfor helsevesenet skjøtter sin gjerning så skjødesløst at de forårsaker andres død, vil de bli etterforsket for uaktsomt drap og som oftest tiltalt og dømt. Hvis dette hadde vært tilfellet for leger, ville det sannsynligvis redusert prosesjonen av unge døde grunnet feil forskriving/manglende oppfølging. Fordi det er lang vei å gå for å ansvarliggjøre helsepersonell på tilsvarende måte som for alle oss andre i samfunnet, fastholder vi den meget enkle og umiddelbart virksomme løsningen: <strong>Å forbeholde retten til forskrivningen av erkjent livsfarlige legemidler for spesialister på sykehus.</strong> For Sarotex og tilsvarende: på smerte- og psykiatri-avdelinger hvor spesielt trenet personell og pårørende kan overvåke - spesielt unge pasienter - kontinuerlig gjennom de farlige periodene som <em>Felleskatalogen,</em> - legenes oppslagsverk for lovlig solgte legemidler - beskriver.</p></br<></p>]]></content:encoded></item></channel></rss>