Brevet er stilet til Finn Thoresen, som svarer:
Brevet er svar på en henvendelse til Helsedepartementet og Bent Høye personlig i august 2013. Henvendelsen gjaldt en første orientering om viktig kreftforskning som kan medføre en radikal bedring av vår kreftomsorg - forutsatt at vårt helsevesen tar de naturlige konsekvensene av forskningen og tar den i bruk.
Før påske 2014 ble en ikke-kommersiell 1. utgave av "Har kreftens gåten en løsning" gitt Bent Høye av stortingsrepresentant Svein Flåtten. Alle medlemmene i Helse- og Omsorgskomiteen og "Vestfoldbenken" fikk senere hvert sitt eksemplar av boken - gitt av deres kollega i regionalpolitikken, Ivar Ramberg. Da Høye ikke hadde svart fikk han et nytt eksemplar av boken, og et følgebrev hvor Ivar Ramberg og jeg ba om et møte med Bent Høye om saken.
Svaret fra departementet, "bare" et halvt år senere, 15. juni 2015, er et avslag på ønsket om et møte, og en ansvarsfraskrivelse i forhold til å ta informasjonen som er gitt på alvor. Den er formet som en oppfordring til å søke Forskningsrådet om å igangsette et klinisk forskningsprosjekt på norsk sykehus.
Da Helsedepartementet ikke gir noen føringer for hvilke søknader som imøtekommes er dette et nåløye for et så kontroversielt prosjekt. Vi håper derfor fremdeles på en kontakt på politisk høyt nivå slik at vi blir vurdert å legge frem sannferdig informasjon om metodens effekt på dyr og mennesker.
Uavhengig av dette reiser Are Thoresen "verden rundt", foreleser og underviser og følger opp de 60 klinikkene i Europa, USA, Canada og Australia hvor metoden benyttes.
TheMa Forlag har nå oversatt den ikke-kommersielle 1. utgaven av "Har kreftens gåte en løsning" og vil på denne måten bidra til at metoden kan bli vitenskapelig utprøvd i andre land enn Norge.
Det er ingen selvfølge at Helseministeren selv svarer på brev. Slik er reglene - med enkelte unntak - og dette er ennå ikke vurdert å være et av unntakene. Svaret er fra Spesialisthelsetjenesten i Helse- og Omsorgsdepartementet og signert av dere, avdelingsdirektør Cathrine Dammen og seniorrådgiver Hilde Marie Rognlie - sistnevnte som saksbehandler.
Mitt første tilbakespill er et spørsmål om dere har satt dere godt nok inn i de saksforholdene jeg har formidlet til landets øverste helsemyndigheter for å kunne gi et relevant svar - og eventuelt ta de riktige skritt som alvoret i saksforholdene krever?
Hvis ikke, er det ønskelig at også dere leser boken og går tilbake til Bent Høye med spørsmålet om hvorfor han ikke engang vil møte meg. Da vil han kunne stille de spørsmålene han tydeligvis mener boken ikke svarer på - hvis han i det hele tatt har sett på den første sammenfatningen og i det minste lest de anbefalt kapitlene i boken. Deretter vil han i praksis enkelt kunne få en avklaring for egen del på om det finnes en kort vei mot en betydelig bedring av norske kreftpasienters muligheter til å overleve sykdommen - eller ikke.
Det jeg uansett har et sterkt ønske om er svar på om Bent Høye overlatt til andre å vurdere den. Eller om de to bøken han har fått bare er lagt i en "skuff".
Det følger et ansvar med alle stillinger i Helsedepartementet, og på bakgrunn av at jeg oppfatter svaret fra dere, Cathrine Dammen og Hilde Marie Rognlie, som en ansvarsfraskrivelse på departementets vegne, blir "ansvar" et hovedtema for meg i mitt gjensvar. Det vil si - ikke la saken dø hen med boken i skuffen, men ta ansvar for de opplysningene som blir formidlet, ikke bare til Bent Høye, men også til Erna Solberg, som var så uheldig å formidle grunnleggende gale opplysninger om hovedproblemet i vår kreftomsorg i sin forrige nyttårstale.
Kort etter talen, 28. januar 2015, ble Statsministeren i en kronikk i Aftenposten offentlig beskyldt for å ha villedet befolkningen i den viktigste helse-saken for det norske folk. Den berører tilnærmet alle, enten de selv eller deres nærmeste dør av kreft. I følge helsebyråkratiets egne prognoser, jf. doktorgraden til Bjørn Møller, avdelingsleder ved Registeravdelingen på Kreftregisteret, så nærmer vi oss en situasjon hvor halvparten av befolkningen får sykdommen. Ifølge de korrekte tallene for dødelighet, som ikke viser signifikant bedring på snart 60 år, vil halvparten dø av kreft, dvs. en fjerdedel av befolkningen. Når Erna Solberg i nyttårstalen snakker om en stor bedring, og at det nå bare er en av tre som dør av sykdommen er det grovt misvisende. Før henne har forrige Statsminister, og i Stoltenbergs regjering, også helseminister Jonas Gar Støre, gjort det samme - uten å ha blitt avslørt. De har alle stolt på sine rådgivere i faget, som har ført dem alle bak lyset. Og ingen medier har sjekket opplysningene.
Sannheten ble første gang offentliggjort av kreftforsker Per-Henrik Zahl i kronikk i Aftenposten 28. januar 2015 kort tid etter at jeg hadde sendt ham samme bok som Høye m.fl. har fått, og hvor han tydeligvis har funnet så god dokumentasjon for at helsefaglige rådgivere har villedet våre ledende politikere at han valgte å trykke det.
Se: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Overdiagnostikk-gjor-oss-sykere-7879447.html
Jeg trodde først at Kreftregistret nærmest bevisstløst hadde fulgt USA's metode å føre villedende kreftstatistikker på, men Zahls kollega, Jan Mæhlen, fortalte i en telefonsamtale at han hadde startet sin yrkeskarriere i Kreftregistre og sa omtrent: "Klart de visste hva de gjorde, for hvis de riktige tallene ble kjent hadde bevilgningene til kreftforskning blitt borte." Dette ville vært - og kan bli(?) - et fundamentalt nederlag for den "gamle" retningen på kreftforskningen, og mot kreftindustrien - som har latt tilnærmet utelukkende livsforlengende medisin bli tilbudt "helsemarkedet". Altså har dette vært et bedrag med et økonomisk motiv for de som står bak, og de som står bak dem igjen, og for de som står bakerst: den kjemiske industrien, er det et økonomisk motiv i billion-klassen.
Boken gjør her ikke mer enn å anskueliggjøre den selvfølgeligheten at hvis retningen på den kreftforskningen som industrien har valg etter siste verdenskrig hadde vært å helbrede kreftpasientene, ikke kun tilby å forlenge pasientenes liv - før de likevel dør - så hadde "kreftmarkedet" tørket inn og blitt borte. Det er derfor lett å slutte seg til hvorfor effektivt helbredende kreftmedisiner bare finnes for helt marginale kreftformer, kvantitativt og økonomisk vurdert.
Det er også den eneste forklaringen på at Are Thoresen, og muligens jeg også, er "svartelistet" i Norge, og at det tydeligvis er sirkulert informasjon til onkologer "at hans behandlingsmetode dreper pasientene" - fortalt av en kreftpasient på Sykehuset i Vestfold til en uavhengig bekjent av meg som formidlet dette videre til meg.
Forrige regjerings ministre kan ikke klandres - for de visste ikke bedre. Nåværende Helseminister og Statsminister burde vite (via boken). Det å "burde vite", er i et grenseland mellom ansvar og ansvarsfrihet, og det vil i slike tilfeller ofte være tilfeldighetene, eksempelvis: hvem som har den politiske makten, som avgjør konsekvensene. Der det ikke finnes et uavhengig rettsvesen.
Min intensjon var å gi Bent Høye muligheten til å korrigere denne vill-ledingen av befolkningen, før nåværende regjering gjentok denne arven fra forrige regjering. Den muligheten forsvant med Erna Solbergs nyttårstale 1. januar 2015.
Kanskje burde jeg informert Høye om konsekvensene av svartelistingen som Are Thoresen - og senere også jeg - merker ved den "talende tausheten" jeg og andre takknemlige pasienter og støttespillere til prosjektet har blitt møtt med i forsøket på å informere også nedover i beslutningshierarkiet.
Det er derfor ekstra viktig å ta ansvar for det positive, og veldokumenterte innholdet i boken, om hvordan klare oss med rimelige og effektivt forebyggende strategier og behandlingsmetoder, uten å forgifte pasientene og bestråle dem til organene forvitrer og knoklene smuldrer.
Det avgjørende for "varslere" er å være trygg på at varslet har kommet dit det skal og før denne - i utgangspunktet innledende delen av et "åpent svar på brev fra Helsedepartementet" publiseres på TheMa Forlags nettsted eller i andre media, ønsker vi å få svar på om Bent Høye selv har satt seg inn hva denne potensielle skandalen, medisinprodusentenes avhengighet av å opprettholde kreftsykdommene, kan bety for norske og kanskje verdens kreftpasienter, avhengig av hvordan saken håndteres.
En siste alternativ alternativ vinkling av saken er beskrevet i artikkelen Hva er forbrytelsene og hvem er lovbryterne? og min referanse der til rettspraksis angående ansvar selv om en ikke selv deltar i forbrytelser, men burde vite hvilke(n) forbrytelse(r) en dermed gjør seg medskyldig i. Dette prinsippet er benyttet som juridisk løsning der hvor det ellers er umulig å fastlå om vedkommende har/har hatt kjennskap til hva som foregår. Det kan altså være nok å burde vite/ å burde ha visst" for å kunne bli dømt for forbrytelser begått av andre - fordi en er i posisjon til å avverge forbrytelsen.
I vårt tilfelle gjelder dette ikke bare de øverste ansvarlige, Bent Høye og Stortingets Helse- og Omsorsgskomitè ved komiteens 17 medlemmer, men på alle nivåer i beslutningspyramiden ned mot de som er satt til å gjennomføre beslutningene. Det regner vi foreløpig med at ikke Helsedepartementet vil gjøre. Dere blir selvfølgelig heller ikke skremt av å lese om den juridiske "standard" Nürnbergprosessen har gitt for krigens overlevende og deres etterkommer, så TheMa Forlags oppgave blir derfor å forsøke og bøte på dette ved generelt opplysningsarbeid. Hvis vi på et tidspunkt når "mannen i gata" og "fru Hvermansen", har vi kommet dit at det er tidspunkt for å forsøke på ny å ansvarliggjøre de øverste ansvarlige.
Jeg er klar over at det kan virke pompøst å assosiere til alvorlige forbrytelser når den kunnskapen jeg legger frem ikke fører til så mye som et faglig relevant svar.
Vi vet ikke hvordan den suverene dommer i slike saker, ettertiden, vil dømme. Kanhende vil det vurderes som en alvorlig forbrytelse nå å lukke øynene for den informasjonen som idag i to bøker gir (og som dere vil få i god tid før dette brevet publiseres*), istedenfor å åpne ørene for de som suksessfullt har erfart å bli befridd for alvorlig kreftsykdom etter en eller noen få behandlinger á kr. 500.
FT
*) Publiseres via sosiale medier. Dette ligger ikke på menyen og leses av et fåtall, kanskje ingen. Og denne og den aller nederste artikkelen ligger nå ute i tilfelle dere på bakgrunn av det åpne brevet om legemiddelutløste dødsfall vil grave dypere i hvordan vi i TheMa Forlag arbeider for tiden.